USAs Joe Biden og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj har stått skulder til skulder gjennom krigen. Amerikanerne har lovet å støtte ukrainerne mot Russland så lenge det trengs. Offentlig har relasjonen mellom de to landene vært preget av harmoni.
Men bak sceneteppet preges nå forholdet mellom Kyiv og Washington av større usikkerhet og uenighet enn tidligere.
Det skriver amerikanske Politico, basert på intervjuer med ti forskjellige myndighetspersoner, politikere og eksperter.
Det er særlig tre konkrete ting som nå tester forholdet:
1) Zelenskyjs håndtering av forsvaret av den ukrainske byen Bakhmut,
2) ukrainernes uttalte ønske om å gjenerobre Krymhalvøya og
3) sabotasjen av gassrørledningen Nord Stream.
Bakhmut-bekymring
I går uttalte både Ukraina og Russland at det foregikk intense kamper i sentrum av byen Bakhmut i Donbass, øst i Ukraina. Russland har i ni måneder forsøkt å erobre byen som har blitt omtalt som en «kjøttkvern».
– Det er harde kamper, men våre styrker har påført fienden betydelige tap, het det i en uttalelse fra det ukrainske militæret i går.
Slaget om Bakhmut har fått tung symbolsk betydning, både for Zelenskyj og Putin. I Ukraina har byen blitt kalt «Festning Bakhmut», et symbol på ukrainsk motstandsevne.
Kampene har kostet begge sider enorme mengder soldater og ammunisjon. Ukraina argumenterer for at innsatsen bidrar til å binde opp og svekke russiske styrker slik at Kyiv får tid til å forberede en motoffensiv.
Men i Biden-administrasjonen skal mange være bekymret for at Ukraina nå ofrer så mye ressurser i en by med begrenset militærstrategisk betydning at en effektiv motoffensiv ikke kan realiseres uansett.
Krym-dilemma
Hvordan ender krigen? Ukraina og Zelenskyj sier offentlig at hele Ukraina, også hele Donbass og Krymhalvøya, skal gjenvinnes før det er aktuelt med fredsforhandlinger. Biden-administrasjonen mener en slik posisjon bare bidrar til å forlenge krigen.
Amerikanerne skal være skeptiske til hvorvidt en gjenerobring av Krym i det hele tatt er militært mulig å gjennomføre.
USAs utenriksminister Anthony Blinken skal samtidig ha signalisert til Kyiv at en gjenerobring av Krym, som har vært under russisk kontroll siden 2014, er en såkalt «rød linje» for Putin og vil kunne bidra til «dramatisk eskalering fra Moskva».
Politico skriver at USA til stadighet har gjentatt at de vil overlate «alle avgjørelser om krig og fred til Zelenskyj». Men i Washington hviskes det nå visstnok stadig høyere om hvor bærekraftig en slik posisjon egentlig er når krigen trekker ut og et nytt presidentvalg i USA nærmer seg.
Nord Stream-gåten
Da gassrørledningen Nord Stream ble sprengt i en sabotasjeaksjon i fjor, pekte mange vestlige aktører på Russland som den skyldige. Men forrige uke skrev flere internasjonale medier, basert på anonyme kilder, at USAs etterretning nå tyder på at en «proukrainsk gruppe» sto bak sabotasjen.
Etterretningen hevder ikke at Zelenskyj eller andre høytstående ukrainske myndighetspersoner var direkte involvert. Men ifølge Politico har amerikanere, på samme måte som etter attentatforsøket mot den russiske nasjonalisten Aleksandr Dugin i Moskva i fjor, signalisert til Ukraina at visse voldelige aksjoner utafor Ukrainas egne grenser «ikke vil tolereres».
Russland har på sin side beskrevet påstandene om at ukrainske aktører står bak sabotasjen som en avledningsmanøver som skal flytte oppmerksomhet fra anklager om at det i virkeligheten var USA selv som sto bak.
Wagner-slag
Samtidig som det finnes friksjon i forholdet mellom Ukraina og USA, preges deres russiske motpart av stor indre uro.
Den siste tida har russerne rykket stadig nærmere en full erobring av Bakhmut. Men i løpet av helgen stoppet den russiske framrykkingen noe opp.
Det kan ifølge analytikere henge sammen med en innenrikspolitisk konflikt og et ønske fra Putin om at det skal være regulære russiske styrker, ikke den private leiesoldathæren Wagner, som får æren for å erobre Bakhmut.
Angrepet på Bakhmut har lenge blitt frontet av Wagner-gruppa, som ledes av den russiske nasjonalisten Jevgenij Prigozjin. Han ses som en politisk trussel mot Putin og har den siste tida ved flere anledninger gått ut med hard kritikk mot den russiske krigsledelsen. Han har ikke minst anklaget forsvarsdepartementet for ikke å fore Wagner-gruppa med ammunisjonen leiesoldatene trenger.