La håpet leve

Jeg hadde håpet jeg aldri måtte oppleve dette igjen», sier mammaen til hovedpersonen Ester i spillefilmen Ellos Eatnu – la elva leve. Scenen er fra begravelsen til nevøen Mikkhal, som har tatt livet sitt. Filmen som hadde premiere i februar, handler særlig om Alta-saken, den politiske striden om de norske myndighetenes vannkraftutbygging i samiske leveområder, men også om de kjønnede dimensjonene ved undertrykking av urfolk. I begravelsen peker presten på at selvmord må forstås som en løsning på levekår som synes ubærlige. I filmen tidfestes selvmordet til kort tid etter den mislykkede sultestreiken foran Stortinget og den politiske beslutningen om å gjenoppta arbeidet med utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget i 1981. Slik knyttes det til forhold som overskrider de psykologiske aspektene: «Man skal være forsiktig med å dele ut skyld når et ungt menneske går bort på den måten, men jeg velger likevel å spørre: Har den norske stats behandling av samene kostet liv?», sier presten ved Mikkhals kiste.