Teater

Kaotisk klasse­komedie

Pastaen fyker, og prompene tuter: «Et stykke plastikk» gaper over for mye.

OVERKLASSE: Michael (Ola G. Furuseth) og Ulrike (Marian Saastad Ottesen) sparket sin polske vaskehjelp fordi de mente hun hadde negativ innflytelse på sønnens språk. Foto: Erika HebbertOVERKLASSE: Michael (Ola G. Furuseth) og Ulrike (Marian Saastad Ottesen) sparket sin polske vaskehjelp fordi de mente hun hadde negativ innflytelse på sønnens språk. Foto: Erika Hebbert

Et stykke ­plastikk

Nationaltheatret, Oslo

Tekst og regi: Marius von Mayenburg Oversettelse: Øyvind Berg Scenograf og videodesigner: Sébastien Dupouey Kostymedesigner: Katja Ebbel Med: Marian Saastad Ottesen, Ola G. Furuseth, Jonas Hoff Oftebro, Jan Sælid og Lena Kristin Ellingsen

Det etymologiske opphavet til «plastikk» er gresk og betyr «kunsten å forme». Men ifølge Det norske akademis ordbok kan det også bety en «fremstilling som lar de skildrede personer eller gjenstander tre tydelig frem». Det er det Marius von Mayenburg tar sikte på med «Et stykke plastikk»: Å stille ut og avkle den pengesterke kulturelle middelklassen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Skogsprin­sessa

Eit interaktivt vandreteater fylt av opplevingar for dei yngste.

Kommentar

Kultur­krigen

Ukrainere demonstrerer mot Nationaltheatrets oppsetning av «Onkel Vanja». Har de et poeng?

Teater

Onkel Vanja

Hanne Tømtas regi av Anton Tsjekhovs «Onkel Vanja» viser hvordan livet både er uutholdelig og håpefullt.