jubileum

Post-folk, avant-folk

Folkemusikken fekk samtidsdrakt, og blei stor på ein ny måte.

SJANGERBLANDAR: Benedicte Maurseth er eit av namna som har utvida og aktualisert folkemusikken dei siste åra. Foto: Silje Katrine RobinsonSJANGERBLANDAR: Benedicte Maurseth er eit av namna som har utvida og aktualisert folkemusikken dei siste åra. Foto: Silje Katrine Robinson

I likskap med den klassiske musikken, kan folkemusikk gjerne skuldast for å sjå innover og bakover – for å perfeksjonera og grava i sine eigne tradisjonar, sin eigen essens. Sjølv om ei slik navlebeskuande haldning er viktig for å vareta tradisjonar, er den neppe utprega forlokkande for alle utan spesialinteresse. Men noko har skjedd med norsk folkemusikk dei siste åra. I større og større grad har han kasta vekk merkelappar og konvensjonar, og i staden sett utover i alle retningar, til andre sjangrar og andre kontinent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Et kinesisk trendord har utløst en intens propa­ganda­krig.

Om det som er avslørt, er «normal diplo­matisk aktivitet», er det grunn til å frykta for langt verre politiske konse­kvensar enn fallet til det norske monarkiet

En Pondus-elskers bekjen­nelser.