jubileum

Post-folk, avant-folk

Folkemusikken fekk samtidsdrakt, og blei stor på ein ny måte.

SJANGERBLANDAR: Benedicte Maurseth er eit av namna som har utvida og aktualisert folkemusikken dei siste åra. Foto: Silje Katrine RobinsonSJANGERBLANDAR: Benedicte Maurseth er eit av namna som har utvida og aktualisert folkemusikken dei siste åra. Foto: Silje Katrine Robinson

I likskap med den klassiske musikken, kan folkemusikk gjerne skuldast for å sjå innover og bakover – for å perfeksjonera og grava i sine eigne tradisjonar, sin eigen essens. Sjølv om ei slik navlebeskuande haldning er viktig for å vareta tradisjonar, er den neppe utprega forlokkande for alle utan spesialinteresse. Men noko har skjedd med norsk folkemusikk dei siste åra. I større og større grad har han kasta vekk merkelappar og konvensjonar, og i staden sett utover i alle retningar, til andre sjangrar og andre kontinent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Finans­mi­nis­teren og Arbei­der­par­tiet har hastverk med å gjen­nom­føre en skatte­re­form som vil gi betydelige avgifts­øk­ninger for folk flest.

Dag Seierstad (1936–2026)