Professor Glenn Diesen tar på seg en vanskelig oppgave med overskrifta «Natos krig» (Klassekampen 23. februar). Vi så alle for ett år siden russiske kolonner krysse grensa med kurs mot Ukrainas hovedstad. Vi har hørt Putin erklære at målet var å «avnazifisere» Ukraina, men også «å ta tilbake russisk land». Vi har sett brutaliteten i Butsja. Ruinene i Mariupol.
Russlands ansvar. Russlands krig.
Men, nei, sier Diesen. Det umiddelbare narrer oss. Han mener seg i stand til se dypere, å ha innsikt i aktørenes motiver og et skjult spill. Det er Natos krig. Nato skal ha villet krigen og kynisk og kalkulert framprovosert den. Russland ble presset og sto uten valg. Formålet skal hele veien vært å svekke Russland. «En kynisk bruk av ukrainerne i en kald krig mot Russland.» Nato skal ha sabotert alle forsøk på fred.
Det er sterke påstander. Gir Diesen oss sterke bevis? Han legger – tilsynelatende – fram fakta som understøtter påstandene. Men kun tilsynelatende. Mye er så luftig at det ikke kan sjekkes. På de punktene som lar seg etterprøve, viser det seg at han opererer med tendensiøse, mangelfulle eller feilaktige fremstillinger.
Eksempler: Den tidligere israelske statsminister Naftali Bennett var etter den russiske invasjonen for et år siden oppmann for uoffisielle fredssamtaler. Diesen hevder Bennet uttalte at fredsavtalen han fremforhandlet «ble sabotert av USA og Storbritannia ettersom de ønsket å bruke den ukrainske hæren de bygget mot Russland». Det er virkelig å dra Bennet etter hårene. Han har ikke brukt uttrykk som «ble sabotert». Han har aldri påstått at USA at og Storbritannia «ønsket å bruke den ukrainske hæren mot Russland». Bennet har derimot vært tydelig på hva som satt en endelig stopp for samtalene: Butjsa-massakren.
Så til Minsk-avtalen, som ble inngått etter at russisk militærmakt etablerte utbryterrepublikkene i Donbass: «Vi har siden lært at USA og Storbritannia saboterte fredsavtalen i syv år,» skriver Diesen. Å påkalle det store vi for å gi inntrykk av allmenn enighet er et billig retorisk triks. Det eksisterer ikke en slik allmenn enighet. I en saklig diskusjon om hvem som saboterte Minsk-avtalene må Russland med.
«Han mener seg i stand til se dypere, å ha innsikt i aktørenes motiver og et skjult spill»
Diesen hevder at «strategien å provosere fram økt russisk involvering i Ukraina var et av rådene i en rapport fra forskningsinstituttet RAND, bestilt av det amerikanske militæret.» Rapporten drøfter en mengde mulige tiltak for å styrke USA i stormaktskonflikten med Russland. Et av tiltakene som blir diskutert, er å forsyne Ukraina med våpen. I konklusjonen blir dette frarådd som en strategi for å svekke Moskva. Det begrunnes i frykt for at konflikten da vil eskalere med enorme tap for Ukraina, tap av menneskeliv og territorium, med flyktningstrømmer og tvungen fredsslutning som ikke ville være til fordel for Ukraina. Det rådet Diesen omtaler, eksisterer med andre ord ikke. Rapporten ligger ute på nettet. Her advarer forskningsinstituttet om at rapporten den senere tid er blitt misrepresentert av krefter som sympatiserer med Russland.
Videre påstår Diesen at USA i forkant av Maidan-revolusjonen hadde «håndplukket den nye administrasjonen». Diesen viser til «lekkede telefonsamtaler». Det som finnes av mulig bevis er en redigert telefonsamtale publisert av Russlands etterretningsvesen. Samtalen beviser for øvrig ikke det Diesen påstår.
Diesen viser til amerikanske politikere som skal ha uttalt at målet med krigen «er å svekke Russland». Diesen bruker dette til å understøtte sin framstilling av at USA lenge skulle ha planlagt å få Russland til å angripe Ukraina. Men uttalelsene han viser til, stammer fra etter den seneste invasjonen og står derfor i en annen sammenheng. Målet er nå å frigjøre Ukraina fra okkupasjonsstyrkene. Tiltak som kan svekke Russland er en naturlig del av dette.
Til sist: Ifølge Diesen støttet Zelenskyj Minsk-avtalene, men tok så «en helomvending». Diesen insinuerer sterkt at USA på brutalt vis presset fram helomvendingen: «Det skjedde etter at nasjonalister trent og finansiert av USA truet med å ta livet hans». Om det skulle være riktig at Zelenskyj endret politikk på et tidspunkt som sammenfalt med trusler fra nasjonalister, så kan Diesen ikke vite at det var truslene som utløste endringen. Det finnes en rekke andre faktorer som kunne være årsak.
Diesen er tendensiøs, og velger – uten åpen drøfting – tolkninger som sammenfaller med hans ærend.
Det er Russlands krig. Diesen er blitt beskyldt for å bidra til Russlands krigspropaganda. Denne siste kronikken styrker anklagene.
