Anmeldelse

Romaner om Olof

Palme-mordet lever et rikt liv i svensk kultur og litteratur, men kanskje er det en norsk roman som har den mest edruelige tilnærmingen til det svenske traumet?

I SØKELYSET: Olof Palme i 1985. FOTO: Magnus Gotander/NTB SCANPIX I SØKELYSET: Olof Palme i 1985. FOTO: Magnus Gotander/NTB SCANPIX

Henrik Petersen (Natur & Kultur)

Olof Palmes gata

Romaner

Lundin

Tron Jensen (Forlaget Oktober)

Koryfeene. En konspirasjonsroman

Lena Andersson (Gyldendal, oversatt av Gøril Eldøen)

Fortellingen om mordet på Sveriges sosialdemokratiske statsminister Olof Palme i 1986 har alt, spesielt spennende konspirasjonsteorier. Hvem sto bak? Kan det faktisk ha vært Sveriges egen sikkerhetstjeneste (Säkerhetspolisen/Säpo), og sto de – kanskje enda mer svimlende – i ledtog med toppene i Palmes eget parti? Hva med apartheidregimet i Sør-Afrika? Eller kurdiske PKK? Høyreekstreme, CIA, Mossad, Baader-Meinhof eller den avskyelige snømann? Var det bare en enslig gærning, tilfeldigvis bevæpnet, som ulykkeligvis støtte på et statsministerpar som akkurat denne kvelden var uten livvakter?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.