– Generelt tenker jeg det er veldig bra at man skriver mye om Putin, sier Amund Trellevik, journalist i Investigate Europe og leder av journalistnettverket Barents Press Norge.
Klassekampen har telt antallet forsideoppslag relatert til krigen i Ukraina i Dagbladet og VGs papiraviser siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina for ett år siden. Én mann dominerer forsidene: Russlands president Vladimir Putin.
Klassekampens gjennomgang viser at Dagbladet har hatt 158 hovedoppslag relatert til krigen med et stort bilde av Vladimir Putin det siste året. For VGs del er antallet 42. Siden 24. februar 2022 har Dagbladet utgitt 304 papirutgaver, mens VG har gitt ut 352.
– Helt nødvendig
Teller man alle oppslag figurerer Russlands øverste leder på i alt 201 av de 304 papirforsidene i Dagbladet og 93 i VG.
– Det siste året har Putins ansikt og navn i all hovedsak blitt linket til krigen i Ukraina. Det er en grusom krig i form og karakter, som har endret vårt forhold til Russland i generasjoner framover. Derfor er det helt nødvendig å skrive mye om mannen som startet den, sier Trellevik, som følger krigen og situasjonen i dagens Russland tett.
Han påpeker at systemet Putin har bygget opp siden han først kom til makta nyttårsaften 1999, er ekstremt personfokusert. Den øverste lederen blir tillagt en befatning med alt som skjer.
– Vi skal ikke forskånes
Trellevik mener Putin oppfattes som en gåtefull mann som det er knyttet mye mystikk til. Man vet egentlig svært lite om denne mannen som har styrt Russland i 23 år.
På den måten får han også en stor tiltrekningskraft hos mediene. Han viser til at det samme også er tilfellet for ledere i andre autoritære land, som Kina og Nord-Korea. I tillegg sier Trellevik at det finnes en lang tradisjon for persondyrkelse av russiske ledere, som strekker seg tilbake til både tsar- og sovjettida.
– Men kan ikke denne typen forsider også bidra til å spre unødvendig frykt?
– Det er klart at bilder av Putin sprer frykt, men det er viktig å huske på at han også er en mann som sprer frykt i virkeligheten. Han sprer død og fordervelse i Ukraina, og han har erklært deler av egen befolkning som forrædere: som journalister, menneskerettsforkjempere, seksuelle minoriteter og politisk opposisjon.
– Mange millioner russere lever i frykt hver dag. Vi skal ikke være forskånet for denne fryktelige mannen, sier Trellevik.
Forenkler budskapet
Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen minner om at tabloidavisene alltid har vært opptatt av stikkord som konflikt, forenkling og personfokus.
– De to siste henger ofte veldig ofte sammen. Man forenkler budskapet med å rette fokuset mot Putin, sier han.
Dermed blir karakterer som Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj selve personifiseringene av krigen, påpeker Bodahl-Johansen. Han tror også de personfokuserte oppslagene sprer frykt.
– Vi må ikke ha illusjoner om at denne typen spissede og konfliktfulle overskrifter ikke skaper frykt. Mange ser kun overskriftene, bildene, leser kanskje innledningen og forholder seg til det.
Et bevisst valg
Mens Dagbladet i alt har 245 saker om krigen på papirforsidene det siste året, har VG 121. Bodahl-Johansen kan ikke huske at noen sak eller person har vært så mye oppe i mediebildet i sin levetid. Han trekker imidlertid fram Donald Trumps presidentperiode som det ferskeste eksemplet på en tid hvor man hadde et jevnt tilsig av forsideoppslag om én person i norske tabloidaviser.
– Det interessante her er at det gjorde at folk leste aviser. Trump skapte også en interesse for amerikansk politikk blant mange som ikke hadde vært opptatt av dette tidligere. Slike tabloide oppslag gjør at flere får med seg hva som skjer, sier han.
Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord skriver i en e-post at avisa tidlig bestemte seg for å ha en omfattende dekning av krigen.
«Krigen i Ukraina er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig som landet befinner seg i. Vladimir Putin er åpenbart den viktigste aktøren i dette. Derfor blir han et hovedfokus», skriver hun.
Så langt har de opplevd lite debatt om forsidene. Beverfjord mener mediene ikke kan dysse ned eller pakke inn alvorlige hendelser.
«Medias jobb er å dekke de største og viktigste sakene på en grundig og brei måte – også når det er ubehagelig. Dagbladet er en avis som har drevet nyhetsformidling siden 1869, og vår linje er – og har alltid vært – at vi alltid skal rapportere det som faktisk skjer».
