Kronikk

Ettertankar i krigens tid

Framtida kan ha utvegar i famnen som vi enno ikkje ser. Vi må sjå det lange perspektivet, skriv Edvard Hoem.

Å LØFTE BLIKKET: Det ukrainske folket har vist ein motstandsvilje og ein offervilje som vil bli hugsa i all framtid. Men krigen er ikkje over, skriv Edvard Hoem. Her ser ein ukrainsk mann på eit veggmaleri, moglegvis laga av kunstnaren Banksy, i ruinane i Borodyanka nær Kyiv i november. Foto: Genya SAVILOV, AFP/NTBÅ LØFTE BLIKKET: Det ukrainske folket har vist ein motstandsvilje og ein offervilje som vil bli hugsa i all framtid. Men krigen er ikkje over, skriv Edvard Hoem. Her ser ein ukrainsk mann på eit veggmaleri, moglegvis laga av kunstnaren Banksy, i ruinane i Borodyanka nær Kyiv i november. Foto: Genya SAVILOV, AFP/NTB

På årsdagen for Russlands overfall på Ukraina er det ingen som anar når krigen kan få ein ende. Militære fagfolk har overtatt som kommentatorar i media, og sivilistar og spaltistar har lite å fara med når det gjeld det som står i sentrum for den allmenne interessa: Situasjonen på slagmarka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.

Et demo­kratisk Iran forut­setter en åpen debatt om maktfor­deling og mino­ri­tets­ret­tig­heter.

Er Trump og Netanyahu demo­kra­tiets ansikt utad?