Kronikk

Ettertankar i krigens tid

Framtida kan ha utvegar i famnen som vi enno ikkje ser. Vi må sjå det lange perspektivet, skriv Edvard Hoem.

Å LØFTE BLIKKET: Det ukrainske folket har vist ein motstandsvilje og ein offervilje som vil bli hugsa i all framtid. Men krigen er ikkje over, skriv Edvard Hoem. Her ser ein ukrainsk mann på eit veggmaleri, moglegvis laga av kunstnaren Banksy, i ruinane i Borodyanka nær Kyiv i november. Foto: Genya SAVILOV, AFP/NTBÅ LØFTE BLIKKET: Det ukrainske folket har vist ein motstandsvilje og ein offervilje som vil bli hugsa i all framtid. Men krigen er ikkje over, skriv Edvard Hoem. Her ser ein ukrainsk mann på eit veggmaleri, moglegvis laga av kunstnaren Banksy, i ruinane i Borodyanka nær Kyiv i november. Foto: Genya SAVILOV, AFP/NTB

På årsdagen for Russlands overfall på Ukraina er det ingen som anar når krigen kan få ein ende. Militære fagfolk har overtatt som kommentatorar i media, og sivilistar og spaltistar har lite å fara med når det gjeld det som står i sentrum for den allmenne interessa: Situasjonen på slagmarka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.

Midt i en dyp politisk krise og etter et kata­strofalt jordskjelv skal Venezuela forhandle om sin politiske framtid.