DebattHelsevesenet

Hvorfor nedbygges norsk sykehus­me­disin?

Stig Sophus Frøland (professor emeritus i medisin)
MIDDELMÅDIG MÅL: Administrerende direktør ved OUS, Bjørn Atle Bjørnbeth, vil senke ambisjonene. Hva gjør det med de ansatte, spør forfatteren. FOTO: ALEKSANDRA HANNA PESTKAMIDDELMÅDIG MÅL: Administrerende direktør ved OUS, Bjørn Atle Bjørnbeth, vil senke ambisjonene. Hva gjør det med de ansatte, spør forfatteren. FOTO: ALEKSANDRA HANNA PESTKA

Medisinens historie i annen halvdel av det 20. århundre viser en lang rekke imponerende gjennombrudd i behandlingen av sykdommer som tidligere var dødelige eller som forårsaket alvorlig invaliditet. Alle disse fremskrittene ble raskt integrert i norsk sykehusmedisin, først ved universitetssykehusene hvor avanserte fagmiljøer for høyspesialisert medisin er bygget opp på internasjonalt nivå. Den kliniske virksomheten ved universitetsklinikkene er nær knyttet til aktiv forskning som ideelt sett skal bygge bro til den pasientrettede virksomheten. Slike fagmiljøer er essensielle for at norsk medisin skal holde internasjonalt nivå. Men disse komplekse fagmiljøene er svært sårbare.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Gaza

Verden venter ikke

Verden venter ikke, sa den kloke Susanne Brøgger. «Det er nu». Ja, det er nå, nå, nå at volden fortsetter på Gaza, til tross for våpenhvilen. Hvert minutt, hver time, hver dag og hver natt kaver palestinerne i istykkerbombede hus, nedslitte telt. Gråtende foreldreløse barn, flerrede ben og armer, blod i bekker, tørre halser, mangel på vann, cola og kjeks ofte som eneste mat, frost i kroppene ikke av vinter, men i mangel på omsorg, mat og klær og medisiner. Skoler og sykehus i ruiner, gjørmete slim som engang var veier, rotter og udyr.

Mai-Bente Bonnevie
Ukraina

Fortegnet gjengi­velse fra Allern

I innlegget «En nødvendig replikk» skriver Sigurd Allern at han ikke deler «Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning». Utsagnet gir en fortegnet gjengivelse av avisas standpunkt. Ingen tror våpen gir fred; til det er en fullstendig overgivelse langt mer effektivt. Klassekampen støtter ukraineres kamp for selvstendighet, og derfor også landets forsvar og beskyttelse av egen befolkning mot russiske angrep og okkupasjon.

Mari Skurdal
Ukraina

Lars Rei­nert­sens narrativ

Lars Reinertsen avlegger meg en visitt i Klassekampen fredag 4. september. Der tar han for seg så ulike ting som hva ordet narrativ betyr og når krigen i Norge sluttet. Jeg forstår narrativ som en overordnet måte å lese eller forstå en situasjon på. Det offisielle narrativet i Norge nå synes å være at Russland uprovosert gikk til krig mot det demokratiske Ukraina. Det er et narrativ (gjerne en fortelling) jeg ikke deler. Det virkelig ubehagelige er at folk som ikke deler det offisielle narrativet, blir stemplet som putinister.

Birgit Brock-Utne.