Parisa Liljestrand var et ubeskrevet blad i den svenske politikken, helt til hun ble kulturminister for Moderaterna i fjor høst. Etter sju dager på post ble hun sendt ut i kulturkrigen. Da erklærte den svenske regjeringen at det skal utarbeides en svensk kulturkanon, etter ønske og initiativ fra Sverigedemokratene. Ideen er dansk. Med en begrunnelse som i beste fall kan kalles ideologisk grumsete, ble det i 2005 laget ei kanonliste på 108 verk fra dansk kulturarv: Den endelige lista tok form av en slags nostalgisk nasjonalpastisj, en underlig potpurri av middelklassens PH-lamper, Thomas Kingo og Gummi-Tarzan.
Når de sentrale samfunnsinstitusjonene ikke vil befatte seg med kanon, står andre klare til å ta over.