Anmeldelse

Karakterbrist

Norske elever får bedre og bedre karakterer, men det er ikke noe å rope hurra for, ifølge Andreas Outzen.

Line Madsen Simenstad
MØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTBMØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTB

Andreas Outzen

Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?

Sakprosa

Spartacus 2023, 213 sider

Én ting skal koronapandemien ha: Den blottstilte noen svakheter ved samfunnet vårt. De mest åpenbare dreide seg om beredskap og kapasitet i helsetjenestene, men viste pandemien oss også noe om den norske skolen? Det mener Andreas Outzen, tillitsvalgt og mangeårig lærer i den videregående skolen, og forfatter av boka «Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?». For noe besynderlig skjedde nemlig i de tusen hjem, der videregåendeelevene satt benket opp med digital undervisning i nesten to år: De lærte tilsynelatende mer . I alle fall hvis man ser på karaktersnittet og på andelen elever som gjennomførte skoleløpet, som begge deler gikk opp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.