Anmeldelse

Karakterbrist

Norske elever får bedre og bedre karakterer, men det er ikke noe å rope hurra for, ifølge Andreas Outzen.

MØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTBMØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTB
Sakprosa

Andreas Outzen

Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?

Sakprosa

Spartacus 2023, 213 sider

Én ting skal koronapandemien ha: Den blottstilte noen svakheter ved samfunnet vårt. De mest åpenbare dreide seg om beredskap og kapasitet i helsetjenestene, men viste pandemien oss også noe om den norske skolen? Det mener Andreas Outzen, tillitsvalgt og mangeårig lærer i den videregående skolen, og forfatter av boka «Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?». For noe besynderlig skjedde nemlig i de tusen hjem, der videregåendeelevene satt benket opp med digital undervisning i nesten to år: De lærte tilsynelatende mer . I alle fall hvis man ser på karaktersnittet og på andelen elever som gjennomførte skoleløpet, som begge deler gikk opp.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Kommentar

Nye bøker og tv-serier gir innspill til refleksjon over skillet mellom det offentlige og det private.

Essay

Super­stjernen Brooke Shields har blitt eldre. Hvordan våger hun?

Essay

Kor kjem all denne frykta for å ikkje vere ei god mor frå?