Anmeldelse

Karakterbrist

Norske elever får bedre og bedre karakterer, men det er ikke noe å rope hurra for, ifølge Andreas Outzen.

Line Madsen Simenstad
MØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTBMØNSTERELEVER: Lærer barna egentlig mer på skolen enn før? Her fra Hauketo skole i 1959. FOTO: AAGE STORLØKKEN/AKTUELL, NTB

Andreas Outzen

Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?

Sakprosa

Spartacus 2023, 213 sider

Én ting skal koronapandemien ha: Den blottstilte noen svakheter ved samfunnet vårt. De mest åpenbare dreide seg om beredskap og kapasitet i helsetjenestene, men viste pandemien oss også noe om den norske skolen? Det mener Andreas Outzen, tillitsvalgt og mangeårig lærer i den videregående skolen, og forfatter av boka «Vitnemålsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?». For noe besynderlig skjedde nemlig i de tusen hjem, der videregåendeelevene satt benket opp med digital undervisning i nesten to år: De lærte tilsynelatende mer . I alle fall hvis man ser på karaktersnittet og på andelen elever som gjennomførte skoleløpet, som begge deler gikk opp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.