Rønsen på fredag

Krigen og brødpo­li­tikken

Hva avgjør hvilket parti du stemmer på?

Arild Rønsen

Det har blitt dyrt å handle dagligvarer, men – uten å være moralist – er det et par ting ved daglige innkjøp jeg ikke forstår meg på. Mange har for vane å kjøpe vann på flaske, som fast rutine på vei til jobben. Hvorfor ikke kjøpe én flaske, som du fyller med verdens reineste vann fra springen hver morgen? En halvliter vann i kiosken koster pluss minus 20 kroner. Et gjennomsnittsår inneholder 226 arbeidsdager = 4520 totalt bortkasta kroner! Så er det dette med å kaste mat, som jeg heller ikke skjønner bæret av. Statistikken forteller at hver og en av oss i gjennomsnitt kaster 42 kilo mat i året. Med hånda på hjertet tør jeg påstå at jeg aldri kaster mat. Og det er på ingen måte noen vanskelig øvelse. Den er faktisk så enkel å utføre at jeg aldri tenker over saken. Har jeg tatt for mye på tallerken, varmer jeg opp restene dagen etter – som en smakfull forrett til fiskegratengen eller karbonadene. Kan dette virkelig være så vanskelig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Blodhevn

Diskusjonene i forkant av palestinademonstrasjonen 7. oktober avdekker fundamentale kulturforskjeller i solidaritetsarbeidet. Arrangør av årets demonstrasjon er Solidaritetsnettverket, som «består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet, derfor finnes ingen liste over organisasjoner tilsluttet nettverket». Representanter for nettverket velger således å kommunisere anonymt. Marielle Leraand er den eneste som står fram, og det skal hun ha kred for. Det fins tydeligvis et miljø i solidaritetsarbeidet som mest minner om fotball-«supportere» som kler seg i finlandshetter. Jeg er likevel mest opptatt av politisk uenighet.

Arild Rønsen

7. oktober

Er det provoserende å legge en pro-Palestina-demonstrasjon til 7. oktober? Selvfølgelig – og det er nok meninga. Deler av palestinabevegelsen har nemlig utrolig nok trøbbel med å ta avstand fra Hamas’ ugjerninger 7. oktober 2023. Terroraksjonen mot Israel tok livet av drøyt 1200 mennesker, de fleste sivile, samtidig som Hamas tok 251 gisler – også det en klar krigsforbrytelse. «Var dette et legitimt angrep?» spør Klassekampen – og Marielle Leraand i FOR, en av arrangørene, svarer: «All motstand er legitim mot vår tids Nazi-Tyskland, USA og Israel …». Aftenposten spør Leraand om dette er «en støtte til 7.

Arild Rønsen

Vart du skræmt no?!

KI kan komme til å utrydde menneskeheten i løpet av det neste tiåret! Advarselen kommer ikke fra hvem som helst, men fra den kunstige intelligensens indre krets av toppledere. Jeg sover godt om natta og må si jeg tenker på KI som ethvert annet teknologisk framskritt. Dypere inntrengende i våre liv enn for eksempel oppfinnelsen av PC-en, men likevel – i bunn og grunn en teknologisk nyvinning som kan brukes i menneskehetens tjeneste. Innsparing i tid og økt produktivitet i helsevesenet og all slags administrasjon er allerede betydelig, for ikke å snakke om hva den kunstige intelligensen vil bety for bekjempelse av organisert kriminalitet. Hvis du er av den nysgjerrige og sannhetssøkende typen – og dét er vel et uten forbehold positivt karaktertrekk? – er du for lengst blitt daglig forbruker av KI. Svært få som løser kryssord på fritida, går rundt og husker forkortelsen på alle grunnstoffene. Før i tida slo vi opp i leksikon, nå ligger svaret et tastetrykk unna. Journalister som ikke benytter seg av KI flere ganger om dagen, må være å anse som reine sinker. Det er selvfølgelig bare tull å bruke tid i nedstøvede arkiver, hvis du kan finne det du leiter etter ved hjelp av telefonen.

Arild Rønsen