Dagboka

Neste år

Frida Holsten Gullestad

Det går langsomt, når nye tradisjoner skal innarbeides. Hvert år må vi repetere og kan på sikt bare håpe på å utvide den kollektive forståelsen. Litt etter litt. Da jeg vokste opp feiret vi ikke samenes nasjonaldag noe sted. Nå feires dagen på skolen, med samiske flettebånd og bidos. Mange har fått med seg at det også er høflig å si gratulerer med et «Lihkku beivviin!». Her kommer et tips til å komme ett hakk videre i kommunikasjonen til neste års feiring. Denne frasen er nordsamisk, og det fins hele ti samiske språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Kongen

Kongen er sjuk. Vi får håpe at han overlever og vert frisk att. Harald er barn av to syskenbarn, og også bestefaren hans Haakon var gift med syskenbarnet sitt. Det er kanskje ikkje ideelt for helsa, men fram til no har han jo verka både frisk og rask. Faktisk er det ikkje så farleg å få born med syskenbarnet sitt, men det er dumt når det skjer gong på gong. For eit samfunn er det betre for folkehelsa med utskifting av genmaterialet. Kring 50 prosent av alle ekteskap i Pakistan er mellom syskenborn, og det gjer at sjansen for å få alvorleg medfødd genetisk sjukdom aukar.

Aleksander Åsnes

Oksepenis

Alle som har gått på Veterinærhøgskolen og deltatt på larvelag har krøpet, knelt og blitt slått etter med oksepenis.» Dette noe oppsiktsvekkende sitatet ble gitt i en felles uttalelse av arrangementskomiteen i Ås til avisa Nationen forrige uke. De arrangerte det såkalte larvelaget, som 20 år gamle Anja Susana Jarquin-Myre deltok i, da hun startet på veterinærstudiet i fjor. Nå har hun valgt å avbryte hele studiet. Erfaringene med oksepenispisking bidro til beslutningen. Larvelaget er et 60 år gammelt uoffisielt opptaksritual til det prestisjetunge studiet. Ferskingene må krype som larver mens sisteårsstudenter slår etter dem med en oksepenis. Av andre pikante avstraffelser er å melke fra avkappet jur, eller kose med grisehoder.

Åse Brandvold

Sommar

Håvard Nyhus har skildra august som den mest melankolske av alle månadar, og eg er einig. Både temperatur og solforhold skulle tilseie at det framleis er sommar, men overalt rundt oss er det umogleg å la vere å leggje merke til alle teikna på at det eigentleg er over. Badevatnet byrjar å miste varmen, ferien er forbi og det er mørkt om kvelden. Faktisk ein særeigen form for mørke som berre finst i august. Endå verre blir det av at det har vore det verste sommaren i manns minne på Vestlandet. Å leggje ferien dit i staden for å bli i Oslo, var rett og slett ei stor tabbe. I juni kom det 64 prosent meir nedbør enn det som er vanleg.

Aleksander Åsnes