Kommentar

Leve før man dør

Er franskmenn noen kravstore latsabber som bare venter på pensjonisttilværelsen – og på neste streik?

FRA JOBB TIL GRAV: Mobiliseringen mot Macron-regjeringens foreslåtte pensjonsreform er massiv. Her fra Paris den 31. januar, med plakaten «T-bane, jobb, gravsted» – et ordspill på det kjente uttrykket Métro, boulot, dodo – «T-bane, jobb, søvn». Foto: Lewis Joly, AP/NTBFRA JOBB TIL GRAV: Mobiliseringen mot Macron-regjeringens foreslåtte pensjonsreform er massiv. Her fra Paris den 31. januar, med plakaten «T-bane, jobb, gravsted» – et ordspill på det kjente uttrykket Métro, boulot, dodo – «T-bane, jobb, søvn». Foto: Lewis Joly, AP/NTB

Streik fram til pensjonsalderen!» lød én av plakatene som stakk opp fra folkemengden under tirsdagens massemobilisering i Paris. En annen: «64 år, det er dødt.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.