Dagboka

Kjærlighet

Jo Røed Skårderud

Tv-serien «The Last of Us» går sin seiersgang verden over. Det skjer på tross av at plottet er stjålet fra et dataspill og nær identisk ting vi har sett tusen ganger før. Et fælt virus, denne gangen fra sopp, har spredd seg over kloden og gjort mesteparten av oss til (sopp-)zombier. Tjue år seinere klamrer de få overlevende seg til livet i små enklaver. I ruinene av kapitalismen driver mennesket rovdrift på mennesket. Makta ligger hos fascister eller røverbander like fæle som zombiene. Seriens tilsynelatende uorginalitet fikk anmelder Axel Kielland i Morgenbladet til å skrive et 8000 tegn langt stønn som kan oppsummeres i «er vi ikke ferdig med disse satans zombiene ennå!».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Frykt

Tolv kommuner på Østlandet har sagt ja til å være vertskap for lagring av atomavfall. Samtidig har seks kommuner i Nord-Østerdal sagt nei til å være vintervertskap for 2000 reinsdyr fra Fosen. Her bør det være noe som skurrer. Burde man ikke være redd for atomavfall og glad for at de pressede reinsdyrene fra Fosen får gode vinterbeiter? Her sammenliknes pærer og bananer, men likevel. Høyesterett har slått fast at vinterbeitet til reinsdyrene på Fosen er blitt skadet av stor utbygging av vindkraft. Derfor har staten sett seg om etter mulige nye vinterbeiter, og blikket falt på tre kommuner i Østerdalen. Nå har disse tre, samt tre kommuner til, protestert. De mener naturen vil skades, villreinen presses ytterligere og at et planlagt 100 kilometer langt reingjerde vil gjøre skade.

Ole Magnus Rapp

Vakre

Arkitekturhistorikar Mari Hvattum seier i Klassekampen i går at «en av ­grunnene til at vi tror vi står i en særstilling ­historisk, er at det aller dårligste gjerne forsvinner». Kanskje er eldre arkitektur eigentleg ikkje vakrare enn det Obos byggjer i dag? Er det berre at alle dei stygge bygga frå 1800-talet er rivne? Dette er eit velkjent argument, og eg tykkjer det er dårleg. I essayet «Against the survival of the prettiest» argumenterer filosofen Samuel Hughes for at selektiv riving ikkje kan vere forklaringa på at eldre arkitektur verkar vakrare. Me har teke vare på heile gateløp med vanlege leigegardar, ikkje berre kyrkjer og palass. Og på gamle fotografi kan me sjå husa som no er rivne. Kor er alle dei stygge bygga? Christiania i 1890 var ein langt verre stad å bu enn Oslo er i dag. Folk levde trongt, og mange hus var i dårleg stand.

Aleksander Åsnes

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Jo Røed Skårderud