Dagboka

Kjærlighet

Tv-serien «The Last of Us» går sin seiersgang verden over. Det skjer på tross av at plottet er stjålet fra et dataspill og nær identisk ting vi har sett tusen ganger før. Et fælt virus, denne gangen fra sopp, har spredd seg over kloden og gjort mesteparten av oss til (sopp-)zombier. Tjue år seinere klamrer de få overlevende seg til livet i små enklaver. I ruinene av kapitalismen driver mennesket rovdrift på mennesket. Makta ligger hos fascister eller røverbander like fæle som zombiene. Seriens tilsynelatende uorginalitet fikk anmelder Axel Kielland i Morgenbladet til å skrive et 8000 tegn langt stønn som kan oppsummeres i «er vi ikke ferdig med disse satans zombiene ennå!».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Desperate

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.

Gjest­fri­het

Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.

Parodisk

Norge hanka inn den eine medaljen etter den andre under dei 25. olympiske vinterleikane i Italia. Flest medaljar med seg heim fekk den suverene langrennsløparen Johannes Høsflot Klæbo. Idrettsforbundet syntest nok det var fint at både kongefamilien og regjeringsmedlemmar reiste til Italia og heia på dei norske utøvarane. Men ein gratulasjon frå Arbeidarpartiet til Klæbo i etterkant fekk alarmen til å gå hos Idrettsforbundet, melder NRK. Arbeidarpartiet posta eit bilde på Facebook av Klæbo og statsminister Jonas Gahr Støre, med Aps logo, eit norsk flagg og teksten «Gratulerer! Johannes Høstflot Klæbø er tidenes mestvinnende vinterolympier med ni gull totalt!» Dette blei altså for mykje. Bakteppet er strenge reglar frå Den internasjonale olympiske komité (IOC) om at OL ikkje skal vera politisk. Det var noko IOC demonstrerte kva dei meinte med, då dei diska den ukrainske skeleton-utøvaren som ville heidra ukrainske atletar som hadde døydd i krigen. NRK har spurt IOC om Aps gratulasjons-melding, og dei fortel at gratulasjonar er ok. Det viste seg at det er Norges Idrettsforbund som hadde sine eigne reglar.