Dagboka

Kjærlighet

Jo Røed Skårderud

Tv-serien «The Last of Us» går sin seiersgang verden over. Det skjer på tross av at plottet er stjålet fra et dataspill og nær identisk ting vi har sett tusen ganger før. Et fælt virus, denne gangen fra sopp, har spredd seg over kloden og gjort mesteparten av oss til (sopp-)zombier. Tjue år seinere klamrer de få overlevende seg til livet i små enklaver. I ruinene av kapitalismen driver mennesket rovdrift på mennesket. Makta ligger hos fascister eller røverbander like fæle som zombiene. Seriens tilsynelatende uorginalitet fikk anmelder Axel Kielland i Morgenbladet til å skrive et 8000 tegn langt stønn som kan oppsummeres i «er vi ikke ferdig med disse satans zombiene ennå!».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bygda

I 1992 vart diktaren Hans Hyldbak omtalt i VG og andre riksmedium fordi han hadde ramla inne på Vinmonopolet i Kristiansund og deretter hamna i fyllearresten. Det vekte ikkje berre merksemd fordi Hyldbak var ein kjent diktar, men fordi han var 94 år gamal. Hyldbak levde til han vart 103 år gamal i 2001, og i all tid etter framstår det som at han har vorte grenselaust hylla i heimebygda Surnadal. No har både lokale aviser og VG og NRK skrive at fleire personar skuldar Hyldbakk for seksuelle overgrep mot barn over lang tid, og dei seier at heile bygda har vore klar over det. Heimgarden hans har vore eigd av kommunen og nytta til ein kulturfestival som har gjort bygda kjent. No har ei kvinne foreslått at kommunen bør brenne ned garden for å heidre offera, og fleire har foreslått at statuen av Hyldbakk bør rivast ned. For ein utanforståande framstår det som ganske grovt om seksuelle overgrep vart tia i hjel over fleire tiår, men i kommentarfelt til lokalavisene ser eg at fleire tek til orde for at ein må hugse på at det var ei anna tid. Men var eigentleg 70-, 80- og 90-talet ei så anna tid? Ikkje veit eg, det er eg for ung til å vite. Eg har lenge ivra for at det må vere mogleg å skilje mellom kunst og kunstnar.

Aleksander Åsnes

Fyrer

Mandag kveld ble deler av Kautokeino i Finnmark strømløse. 68 husstander og mange hytter øst for kommunesenteret gikk i svart. Det var 30 kalde minusgrader i de aktuelle områdene, og det eneste som skjedde, var at røyken steg loddrett opp fra pipene. Mange steder i landet ville en slik situasjon skapt panikk og nærmest fare for liv. Spesielt i områder der bolighusene ikke har pipe og muligheter til å fyre med ved. Men i Kautokeino gikk livet sin vante gang. Kommunedirektør Karin Hætta undersøkte om noen trengte kommunal bistand, men svaret var nei. Omtrent fem timer etter strømbruddet kom strømmen tilbake. Nettselskapet Vissi er leverandør og brukte tid på å finne feilen. Selskapets folk dro ut med snøscooter i mørket og kulda og fant feil på høyspentnettet mellom Stahkkajavri og Avzze. Og fikk fikset linja så raskt som mulig. Heller ikke Vissir ble møtt med klager eller stygge ord. Også i nabokommunen Karasjok ser folket rolig på kulde og uforutsette ting.

Ole Magnus Rapp

Kveldsfly

Plutselig kuttet SAS sin kveldsrute fra Kirkenes til Oslo. Både næringslivet, privatreisende, Forsvaret, lokalpolitikere og alle andre mener dette er på kollisjonskurs med regjeringens mål for Øst-Finnmark. Regjeringen kaller Øst-Finnmark for Norges geopolitiske frontlinje. Det må bo folk i regionen, og det må være næringsliv og aktivitet. Myndighetene påpeker at «folk i husan» dreier seg om samfunnssikkerhet og nasjonal suverenitet. Tilstedeværelse er avgjørende, det samme er god kommunikasjon.

Ole Magnus Rapp