Et av de store spørsmålene i historie og beslektede fag, er hva som gjorde noen små land i Vest-Europa i stand til å erobre og kolonisere store deler av verden – fra rundt fem prosent av verdens areal i år 1400 til 80 prosent i 1900. Hvorfor ble det ikke heller Kina, eller Det Ottomanske Riket – begge mektigere og til dels bedre organiserte, ikke minst med mer effektive byråkratier? Var det trekk ved kulturen som avgjorde dette – eller noe annet?
Var det Svartedauden som la grunnen for den vesteuropeiske ekspansjonen fra slutten av 1300-tallet?
En dødelig ‘startpakke’
