Dagboka

Kropp

Pål Hellesnes

Det er en utbredt oppfatning at journalister er en relativt privilegert yrkesgruppe. Det er en sannhet med modifikasjoner – mange journalister har ganske lav lønn, og vi har et til tider stressende yrke. Men om man jobber med arbeidslivsjournalistikk, kan man tidvis bli akutt klar over at det finnes en del grupper som har det verre. Ikke minst slutter det aldri å forbause meg hvordan det er mulig at vi fortsatt i mange jobber ikke tar hensyn til den ene forutsetningen absolutt alle arbeidere har: Vi har en kropp. Og denne kroppen har en del grunnleggende behov.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Oksepenis

Alle som har gått på Veterinærhøgskolen og deltatt på larvelag har krøpet, knelt og blitt slått etter med oksepenis.» Dette noe oppsiktsvekkende sitatet ble gitt i en felles uttalelse av arrangementskomiteen i Ås til avisa Nationen forrige uke. De arrangerte det såkalte larvelaget, som 20 år gamle Anja Susana Jarquin-Myre deltok i, da hun startet på veterinærstudiet i fjor. Nå har hun valgt å avbryte hele studiet. Erfaringene med oksepenispisking bidro til beslutningen. Larvelaget er et 60 år gammelt uoffisielt opptaksritual til det prestisjetunge studiet. Ferskingene må krype som larver mens sisteårsstudenter slår etter dem med en oksepenis. Av andre pikante avstraffelser er å melke fra avkappet jur, eller kose med grisehoder.

Åse Brandvold

Sommar

Håvard Nyhus har skildra august som den mest melankolske av alle månadar, og eg er einig. Både temperatur og solforhold skulle tilseie at det framleis er sommar, men overalt rundt oss er det umogleg å la vere å leggje merke til alle teikna på at det eigentleg er over. Badevatnet byrjar å miste varmen, ferien er forbi og det er mørkt om kvelden. Faktisk ein særeigen form for mørke som berre finst i august. Endå verre blir det av at det har vore det verste sommaren i manns minne på Vestlandet. Å leggje ferien dit i staden for å bli i Oslo, var rett og slett ei stor tabbe. I juni kom det 64 prosent meir nedbør enn det som er vanleg.

Aleksander Åsnes

Skam

Det er en helt egen type skam forbundet med det å sette seg inn i en del kjensgjerninger om norsk økonomi, og samtidig være et rimelig anstendig menneske. For det er dessverre ikke til å komme unna: Vi tjener, som land, virkelig store penger på ting de fleste av oss ikke liker noe særlig. Nå tror kanskje noen jeg snakker om våpeneksport eller oljefondets investeringsprofil eller noe slikt. For all del, det er verdt å se nærmere på det, om man orker. Men nei, det jeg snakker om er hva vi produserer, og tjener penger på. Norge har lenge hatt handelsoverskudd med utlandet, på nivåer andre bare kan drømme om. Det skyldes i all hovedsak olje og gass.

Pål Hellesnes