Uanmeldt, stillfaren og diskret eleganse inntok kontoret mitt tidlig 90-tall. I løpet av kort tid viste vedkommende seg dessuten å være en klok og målbevisst fyr. Vi hadde besøk av selveste Frank Hammersland! Pogo Pops hadde tatt runden til selskapene i Oslo på jakt etter platekontrakt. Det ble ingen deal den gang – den kontrakten ble skrevet med Ivar Dyrhaug og Norsk Plateproduksjon. Men noen år senere var jeg delaktig i det lekre Frank Hammersland-soloalbumet «Younger» (1997).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
