DebattSong

Hurra for songen!

Otto Laurits Fuglestad (Bryne)

Eg vart glad for Bjørgulv Braanen sitt innlegg om meir song i skulen. At det var ein dansk minister som inspirerte han, var ikkje det minste rart. Danskane ligg eit hakk framfor oss andre skandinavar når det gjeld å nytta song i sosiale samanhengar. Mange gonger har eg opplevd at danskane stemmer i, og ofte har dei eit hefte med populære songar i bakhand. Ein innsendar protesterer, og vil ikkje ha tvangspugging av salmevers i skulen. Dette er ei avsporing til ein heilt annan diskusjon. For kva har ikkje songen gitt meg gjennom livet? I folkeskulen starta dagen med song: Den fyrste song eg høyra fekk , og slutta med song: Fager kveldssol smiler . I realskulen var det song i tysktimane: In einem kühlen Grunde , i engelsktimane: Carry me back to old Virginia , i franktimane på gymnaset: Allons enfant de la patrie . Så kom 1960 og -70 åra med visebylgje og norske og svenske viser: Tänk at jag dansar med Andersson, Jag väntar vid min Stockeld, og Ola Tveiten med Lillebjørn Nilsen. Så vart det tiår på tiår med korsong, mannskor og blanda kor. Og mangfaldig repertoar: folkeviser, klassisk, religiøst, profant i ei herrleg blanding, frå Norge og Europa, frå Sør-Afrika, Cuba og Amerika.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Norsk pasientskadeerstatning

NPE bruker u­av­hen­gige sakkyndige

I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger. NPE bruker medisinske spesialister som sakkyndige. Vi ber om uttalelse fra en sakkyndig når vi undersøker hvorvidt en feilbehandling har funnet sted. For at feilbehandling skal gi erstatning, må det økonomiske tapet være på over 10.000 kroner. De siste fem årene har nærmere 8000 søkere fått til sammen nærmere seks milliarder kroner i erstatning fra NPE. NPE bruker uavhengige sakkyndige med kompetanse på spesialistnivå til utredning av pasientskadesakene. En uavhengig tannlege vurderer en tannleges arbeid, mens en hjernekirurg vurderer en operasjon i hjernen.

Kristin Cordt-Hansen
Uføretrygd

Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilvæ­relsen

Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.

Randi Rosenqvist
Harald v (1937-2026)

Døråpneren Sonja

Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.

Arshad Jamil