DebattSong

Hurra for songen!

Otto Laurits Fuglestad (Bryne)

Eg vart glad for Bjørgulv Braanen sitt innlegg om meir song i skulen. At det var ein dansk minister som inspirerte han, var ikkje det minste rart. Danskane ligg eit hakk framfor oss andre skandinavar når det gjeld å nytta song i sosiale samanhengar. Mange gonger har eg opplevd at danskane stemmer i, og ofte har dei eit hefte med populære songar i bakhand. Ein innsendar protesterer, og vil ikkje ha tvangspugging av salmevers i skulen. Dette er ei avsporing til ein heilt annan diskusjon. For kva har ikkje songen gitt meg gjennom livet? I folkeskulen starta dagen med song: Den fyrste song eg høyra fekk , og slutta med song: Fager kveldssol smiler . I realskulen var det song i tysktimane: In einem kühlen Grunde , i engelsktimane: Carry me back to old Virginia , i franktimane på gymnaset: Allons enfant de la patrie . Så kom 1960 og -70 åra med visebylgje og norske og svenske viser: Tänk at jag dansar med Andersson, Jag väntar vid min Stockeld, og Ola Tveiten med Lillebjørn Nilsen. Så vart det tiår på tiår med korsong, mannskor og blanda kor. Og mangfaldig repertoar: folkeviser, klassisk, religiøst, profant i ei herrleg blanding, frå Norge og Europa, frå Sør-Afrika, Cuba og Amerika.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sykefravær

Hvor ble det av tillits­re­formen?

Ifølge Hurdalsplattformen vil Arbeiderpartiet (Ap) innføre en tillitsreform. Reformen skal være et svar på styringsformen New Public Management, som har vist seg å svekke de ansattes handlingsrom. En tillitsreform synes imidlertid fjern i Ap-regjeringens pågående arbeid med å redusere sykefraværet i Norge. Ordningen med ulike takster for sykemelding viser det motsatte av tillit fra politikernes side. For hvis legen fortsatt skal bruke sin kunnskap og sitt skjønn; hvorfor får hen betalt ti ganger mer for ikke å sykemelde enn for å sykemelde fullt? Det er en fornærmelse mot fastlegene å premiere dem for å la være å sykemelde et menneske, sier pensjonert fastlege Svein Gisle Apeland i et intervju med NRK 19. juli. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen er i samme sak uenig i at dette er premiering. Legene skal honoreres bedre med de nye takstene for å bruke mer tid på hver pasient.

Yngvil Grøvdal
Stemmerett

Å delta og å bestemme er to forskjel­lige ting

Kommunestyrerepresentantene Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud fra Ås Venstre går kraftig ut mot Frps forslag om at kun norske statsborgere skal ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. De hevder vi vil «stenge døren» til lokalsamfunnet. Det stemmer ikke. Vårt forslag stenger ingen ute fra noe som helst, det trekker et prinsipielt skille mellom to ulike ting. Å delta i samfunnet, som er og skal være åpent for alle, og å bestemme over det, som i de aller fleste av verdens demokratier først og fremst er forbeholdt landets egne borgere. Baj og Kraugerud skriver at tillit er et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.

Erlend Wiborg
Botnfrådrag

Dei ansvarlege må stå fram!

I det rause jordbruksoppgjeret i år som gav «gjennomsnittsbonden» inntektsjamstilling, var forhandlingspartnarane så smålege at dei tok frå småbrukarane all støtte gjennom eit botnfrådrag på 11.000. Dei små, som berre ville ha fått 11.000 i støtte, skulle miste alt. Det var dette eg kalla bondekannibalisme – ein freistnad på å bruke landbruksoppgjeret til å la dei små kome på menyen til dei store. Det har alltid vore så taust om dette botnfrådraget. Eg oppfordra derfor både partane som forhandla det fram, og forskarane til å stå fram og forklare, forsvare eller fordømme. Ingen av partane har så langt stått fram, men to av dei fremste forskarane innan feltet har heldigvis gjort det. Den store nestoren Reidar Almaas og den nye talknusaren Klaus Mittenzwei har brukt kompetansen sin til å gje meg støtte: Botnfrådraget bør fjernast. Denne konklusjonen er det viktigaste og derfor oppfordrar eg på nytt partane om å stå fram.

Håvard Teigen