DebattUkraina-krigen

Ikke på krigens måte

«Krig er aldri en løsning» og «kan ikke vinnes på slagmarken»: For et par år siden var slike vendinger like obligatoriske som de i dag er kjetteri. Hvorvidt man fortsatt bør levere våpen til Ukraina – de siste dagene et stridsspørsmål i og omkring partiet Rødt – kan se nesten befriende konkret ut i sammenligning med slike plutselige brudd i den offentlige mening.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Atomkraft

Klar til å bygge, Kristjáns­son?

Mímir Kristjánsson forteller til aviser og TV at han vil overbevise Rødts landsmøte om å «utvikle» kjernekraftverk i Norge, ikke bare «utrede», slik de andre partiene sier. Kjerne­kraft har fått et ufortjent dårlig rykte, sier han, og det er «irrasjonelt å være redd for kjernekraft». Det er flere dødsfall per kilowattime vannkraft enn av kjernekraft, hevder han. Det er forståelig at mange føler en irrasjonell frykt for kjernekraft. Men motstanden mot kjernekraft er basert på vitenskapelige fakta, som det er enkelt å forholde seg til. Det er høyst usikkert hvor mange dødsfall og andre helseproblemer fra 1950-tallet til i dag som er knyttet til de om lag 430 kjernekraftreaktorene som finnes i verden. Særlig gjelder det land som Russland og Kina.

Historie

USAs Sovjet-plan

Takk til Terje Halvorsen for to spørsmål han stiller meg i Klassekampen den 25. februar. Han tar opp min sammenligning av USAs mineralavtale med Ukraina – som president Trump presenterer som en form for tilbakebetaling for gitt militær støtte – med krigsskadeerstatningene etter de to verdenskrigene. Spørsmålene hans går på hvorvidt de økonomiske kravene som ble stilt til Tyskland etter første verdenskrig og til Øst-Europa etter den andre, skyldtes klokskap eller nødvendighet. Halvorsen peker på at Sovjetunionen led enorme tap under krigen og spør om det da er rimelig å kalle deres ressursoverføringer fra Øst-Europa for et «tyveri». Med «klokt» mener jeg hvordan man vinner freden, altså i hvilken grad fremgangsmåten sikrer stabilitet og gode relasjoner. Det synes uten videre klart at Storbritannia og Frankrike feilet i dette overfor Tyskland etter første verdenskrig (klassikeren her er John Maynard Keynes: «The Economic Consequences of the Peace» fra 1919). Krigsskadeerstatningen var så stor at den skapte betydelig sosial uro, som igjen var en grunn til Hitlers maktovertagelse i 1933. For meg synes det også helt klart at Sovjetunionen feilet da troppene tok med seg det de kunne av materiell, inkludert jernbaneskinner som ble revet opp fra bakken, på vei tilbake til Moskva.

Gaza

Trump er en bølle, men hva er vi?

Vi skal eie det. Slik oppsummerte Donald Trump sin plan for Gaza under en pressekonferanse i starten av februar. Med språket til en eiendomsmekler presenterte den amerikanske presidenten essensen av bosetterkolonialisme for verden. Han skal ta over Gaza og skape en «Riviera i Midtøsten». Gazas befolkning, som i femten måneder har blitt lemlestet av israelske og amerikanske bomber, vil han tvinge ut. Mannen som er hovedansvarlig for folkemordet mot palestinere, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, slapper av på Gazas strand sammen med Trump i en ny KI-generert video om Trumps Gaza. I videoen forvandles det ihjelbombede Gaza til en absurd festhovedstad hvor Trump flørter med en halvnaken magedanser og Elon Musk er omringet av svevende dollarsedler.