Essay

Nasjo­nal­mu­seet har ikke plass

I Nasjonalmuseet tilbys publikum kun et overfladisk, springende potpurri av kunstverk, skriver kunsthistoriker Steinar Gjessing.

I ENSOM MAJESTET: En av 1900-tallets viktigste norske kunstnere, Kai Fjell, er bare representert med ett maleri i samlingsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet: «Kalven reiser seg» (1936). Adrian Øhrn JohansenI ENSOM MAJESTET: En av 1900-tallets viktigste norske kunstnere, Kai Fjell, er bare representert med ett maleri i samlingsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet: «Kalven reiser seg» (1936). Adrian Øhrn Johansen

I sommer åpnet omsider det nye, konsoliderte Nasjonalmuseet. Mange godord er uttalt om det storslagne, klassisk pregede museumsanlegget på Vestbanetomten – gedigne materialer og velavveide proporsjoner – på alle måter fremstår bygget som en representativ arkitektonisk ramme omkring landets ubetinget største og viktigste kunstsamling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.