Dagboka

Fridag

I Danmark mangler de penger for å oppfylle Nato-kravet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Og så har finansministeriet regnet ut at de kan spare 3,2 milliarder danske kroner på å kutte en fridag. Den danske regjeringen vil dermed fjerne helligdagen med det litt komiske navnet «Store bededag», som i århundrer har gitt danskene en langhelg mellom påske og pinse. Egentlig skal den brukes til faste, bønn og kirkebesøk, men de fleste gjør helt andre ting, som å ta seg en fest, besøke familie eller bli bedt i konfirmasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Matkultur

Jeg tror jeg har en løsning på et stort folkehelseproblem vi har her til lands. Denne høsten har debatten om ultraprosessert mat rullet opp igjen. Jeg tror ikke problemet egentlig er at folk ikke vet hva slags mat som er sunn, men at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av sju dager i uka. Jeg tror løsningen kan være å spise mer sammen, også i hverdagene. Jeg håper ikke dette forslaget tolkes som noe form for snikislamisering, men her tror jeg vi faktisk kan lære noe av kulturen jeg er fra, nemlig den kurdiske matkulturen. Da jeg var der i noen måneder vinteren 2018, fikk jeg erfare hvordan hverdagsmiddagen ikke bare inkluderte kjernefamilien, men også storfamilien. Jeg forstår at det kanskje er noen utfordringer med å gjøre som familiene i Kurdistan. For det første er arbeidsledigheten høyere der, barna bor hjemme til de gifter seg, og matlagingen tar gjerne hele dagen.

Trenger penger

Om alt skulle gå til null – og det gjør det jo ikke – så overlever jeg det. Jeg har foreldrene mine som støtter meg uansett», sa en Holmenkollen-født investeringsspire fra Oslo Handelsgym til NRK. Samme uke ble en 13-åring knivstukket av en jevnaldrende på Haugerud. Disse historiene blir sjelden lest sammen. Likevel har jeg hatt vanskelig for å la være. Det peker mot en ungdomsgenerasjon som ikke tar trygghet for gitt. Som vil sikre seg økonomisk frihet før det forventes av dem.

Dyrt

Forsvaret trapper kraftig opp aktiviteten i nord. Spesielt i kommuner som Bardu, Målselv og Porsanger vil antallet soldater og ansatte øke sterkt. Man skulle tro at kommunene gned seg i hendene over økt folketall og større inntekter i form av avgifter og skatt. Men nei da. Ordfører Toralf Heimdal (Sp) i Bardu er skarp i tonen når han uttaler seg til Forsvarets Forum. Ansatte i Forsvaret melder nemlig ikke flytting når de bosetter seg. De fleste har adresse på gutte- og jenterommet i østlandsområdet.