Dagboka

Fridag

Frida Holsten Gullestad

I Danmark mangler de penger for å oppfylle Nato-kravet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Og så har finansministeriet regnet ut at de kan spare 3,2 milliarder danske kroner på å kutte en fridag. Den danske regjeringen vil dermed fjerne helligdagen med det litt komiske navnet «Store bededag», som i århundrer har gitt danskene en langhelg mellom påske og pinse. Egentlig skal den brukes til faste, bønn og kirkebesøk, men de fleste gjør helt andre ting, som å ta seg en fest, besøke familie eller bli bedt i konfirmasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pleie­pen­ger

Linn-Therese sto fram her i avisa torsdag som en av flere hundre foreldre som har mistet pleiepenger. En ny Nav-praksis setter som absolutt krav at barnet ditt må være innskrevet i spesialisthelsetjenesten for at pleiepenger skal innvilges. At barnet ditt ikke fungerer i hverdagen, er av mindre betydning. Linn-Therese kan ikke gå på jobb, for dattera trenger kontinuerlig tilsyn og omsorg. Dermed er hun blitt ulønna omsorgsarbeider. Flere foreldre enn før mottar pleiepenger. Økningen er størst for dem med barn med psykiske lidelser.

Åse Brandvold

Beslag

En rettssak av de sjeldne pågår denne uka i tingretten i Tromsø. På den ene sida av salen sitter Den russiske føderasjon, som er saksøkt. Motpart og saksøker er Yukos Capital Limited, aksjonærer i det tidligere enorme oljeselskapet som mener Russland skylder dem enorme summer. Partene møtes i Tromsø siden Yucos vil ta utlegg, beslag og sikre seg verdiene til all statlig russisk eiendom på Svalbard. Kravet er på drøyt 55 milliarder kroner, og en sveitsisk domstol har gitt saksøkerne medhold. Russland er nest største grunneier på Svalbard, etter den norske stat. Norge eier 99,5 prosent av arealet, Russland har 0,4 prosent, og en privat norsk eier har 0,1 prosent.

Ole Magnus Rapp

Skrike

Luftforsvarets nybygg på garnison Værnes i Trøndelag får kontorplasser, auditorium og hangar, men ikke tilfluktsrom. Grunnsteinen ble lagt ned av forsvarsministeren i august, og dermed kan lite gjøres med det nå, skriver Aftenposten. Avisa har den siste tida pekt på at det mangler tilfluktsrom også i det nye regjeringskvartalet til 22,5 milliarder kroner. Det kom til etter en bombe. Like fullt har ikke staten tatt seg råd til å bygge tilfluktsrom for dem som skal jobbe der. Vi lever i usikre tider, og krigen er ikke langt unna. Vårt naboland Russland sender fortsatt bomber over til naboen Ukraina, som har hatt og har god bruk for sine bomberom.

Frida Holsten Gullestad