Eiendomsrett

Lov krevde norsk språk

I 1902 kom en ny norsk lov som krevde at de som ønsket å eie jord, måtte kunne snakke, lese og skrive norsk. I Karasjok ble staten eier av 98 prosent av arealet.

Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Karasjok
Tre folk: Karasjok kommune har tre flammer i sitt kommunevåpen, et symbol på møte mellom samer, nordmenn og kvener. Men for å eie jord her rundt 1900, måtte du snakke norsk. Tre folk: Karasjok kommune har tre flammer i sitt kommunevåpen, et symbol på møte mellom samer, nordmenn og kvener. Men for å eie jord her rundt 1900, måtte du snakke norsk.

Jordsalgsloven av 1902 var denne uka blant temaene i rettssaken som pågår om hvem som skal eie grunnen i Karasjok. Samer ofret sitt samiske etternavn og laget seg et norsk navn for å sannsynliggjøre at de behersket norsk og dermed kunne eie jord og drive jordbruk. Den nye loven ga spesielle utslag i Finnmark, der samisk og kvensk var mye brukte språk. Blant de som fikk kjøpe jord i Karasjok, var en kirkesanger og en underlensmann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Innenriks

Arbeidsliv

Innelåste arbeidere, seks euro i timelønn og vaskebøtte som personal­toalett: Her er LOs villeste historier etter 40 år med sommer­pa­trulje.

Arbeidsliv

Regje­ringens forsøk på å regulere taxi­bran­sjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

Kriminalitet

Pride­ge­neral Vilje Augustin Juvskås i Vinje fikk garasjen påtent, i det politiet mistenker er hatkri­mi­na­litet. – Vanskelig å akseptere, sier Juvskås.