Eiendomsrett

Lov krevde norsk språk

I 1902 kom en ny norsk lov som krevde at de som ønsket å eie jord, måtte kunne snakke, lese og skrive norsk. I Karasjok ble staten eier av 98 prosent av arealet.

Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Karasjok
Tre folk: Karasjok kommune har tre flammer i sitt kommunevåpen, et symbol på møte mellom samer, nordmenn og kvener. Men for å eie jord her rundt 1900, måtte du snakke norsk. Tre folk: Karasjok kommune har tre flammer i sitt kommunevåpen, et symbol på møte mellom samer, nordmenn og kvener. Men for å eie jord her rundt 1900, måtte du snakke norsk.

Jordsalgsloven av 1902 var denne uka blant temaene i rettssaken som pågår om hvem som skal eie grunnen i Karasjok. Samer ofret sitt samiske etternavn og laget seg et norsk navn for å sannsynliggjøre at de behersket norsk og dermed kunne eie jord og drive jordbruk. Den nye loven ga spesielle utslag i Finnmark, der samisk og kvensk var mye brukte språk. Blant de som fikk kjøpe jord i Karasjok, var en kirkesanger og en underlensmann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Innenriks

Eu

EU-av­stem­ningen på Island kan gi den norske ja-sida vind i seilene. Men roingen under fotball-VM gjorde nordmenn mer motstands­dyk­tige mot EU, tror Sps Geir Pollestad.

Ministernes mester

I sin iver etter å styrke forholdet til europeiske allierte har forsvars­mi­nister Tore O. Sandvik mistet dagens militære beredskap av syne, mener tidligere gene­ral­løytnant Robert Mood.

22. juli

Yasir Mohamed (21) og Sigrid Solberg Pedersen (18) mener skolene må ta et større ansvar for å snakke med ungdommer om 22. juli.