Jordsalgsloven av 1902 var denne uka blant temaene i rettssaken som pågår om hvem som skal eie grunnen i Karasjok. Samer ofret sitt samiske etternavn og laget seg et norsk navn for å sannsynliggjøre at de behersket norsk og dermed kunne eie jord og drive jordbruk. Den nye loven ga spesielle utslag i Finnmark, der samisk og kvensk var mye brukte språk. Blant de som fikk kjøpe jord i Karasjok, var en kirkesanger og en underlensmann.
I 1902 kom en ny norsk lov som krevde at de som ønsket å eie jord, måtte kunne snakke, lese og skrive norsk. I Karasjok ble staten eier av 98 prosent av arealet.
Lov krevde norsk språk
