Det finnes en herlig liten bok av Hal Sirowitz som heter «Mother Said» (på norsk: «Sa mor», oversatt av Erlend Loe). Her har den amerikanske poeten omformulert sin mor Estelles mange råd og formaninger til poesi. Med sin morskjærlighet, indignasjon og nevrotisisme kunne Estelle få den minste tilforlatelighet til å bli et spørsmål om liv og død. Helst død. Som i: Ikke lek med paraplyen inne i butikken – det kan ende med at du får et glass spagettisaus i hodet og dør. Da får du ikke gått på bowling i morgen og i stedet for å feire fødselsdagen din, må vi holde markeringer for din dødsdag: «Og din far og jeg vil ikke kunne spise spaghetti lenger, fordi marinarasausen kommer til å minne oss om deg.»
Diktene til Emely Benedicte Kahrs lodder dypt.