Tysk politi prøvde i går å kaste ut over tusen klimaaktivister fra landsbyen Lutzerath, vest i Tyskland.
– Politiet har gått inn i byen fra alle sider. Vi forsøker å blokkere dem. Situasjonen er veldig kaotisk, sier klimaaktivist Christoper Laumanns på telefon.
Fra en trehytte høyt over bakken forteller en annen aktivist, som bare oppgir fornavnet Alma, at politiet har begynt å bære folk ut, ødelegge telt og ta seg opp på hustak der aktivister har forskanset seg.
– Politiet har omringet byen med hester, hunder og vannkanoner. Men vi gir ikke opp, sier hun til Klassekampen.
Skal jevnes med jorda
Dramaet utspiller seg etter at Lutzerath, som ligger rett ved en av Europas største kullgruver: Garzweiler har blitt midtpunkt for en opphetet tysk strid i møte med energikrisa etter krigen i Ukraina.
På en side står Tysklands klimabevegelse. På den andre står landets fossilindustri og regjeringen til sosialdemokratene i SPD, det liberale sentrumspartiet Det fridemokratiske parti og miljøpartiet De Grønne.
Sammen med fossilselskapet RWE vil regjeringen trappe opp kullproduksjon og utvide Garzweiler-gruva.
Det vil føre til at Lutzerath jevnes med jorda, noe en brei allianse av tyske klimaaktivister, blant annet fra gruppa Letze Generation, forsøker å hindre.
Aktivistene mener også planen er et brudd med Tysklands klimaforpliktelser og målet om en global oppvarming som ikke overstiger 1,5 grader.
Hunder og vannkanoner
Etter Russlands angrep på Ukraina forsøker Tyskland å løsrive seg fra russisk gass. Som ledd i den planen har regjeringen tatt flere grep som gjør klimaaktivister forbanna.
Tyskland har først og fremst trappet opp satsing på import av LNG-gass, ikke minst fra USA og Gulfen. Men myndighetene satser også på en enda mer skitten energiressurs: kull.
Lutzerath er fraflyttet som et resultat av kullplanene, men inntatt av aktivister som vil redde den.
Aktivist Christopher Laumanns er del av «Alle Dörfer Bleiben», en organisasjon som kjemper for at «alle landsbyer må få bli», forteller han, i møte med kullindustriens ekspansjonsbehov.
Laumanns tror politiet vil få en tøff jobb med å fjerne Lutzerath-aktivistene.
– Politiet har selv sagt at denne aksjonen kan ta minst en måned, sier han.
Han er i alle fall overbevist om at politiet ikke vil lykkes med å fjerne dem innen en stor demonstrasjon aktivistene har planlagt førstkommende lørdag.
Grønn splid
Tysklands klima- og miljøparti, De grønne, gikk i regjering med til sosialdemokratiske SPD i 2021. Nå støtter partiet kullavtalen som vil legge ned hele Lutzerath.
– For et år siden sa De grønne at de ville redde Lutzerath. Men de snudde da de kom til makta. Derfor er dessverre sivil ulydighet nødvendig, sier Alma i trehytta.
«De har omringet byen med hunder og vannkanoner.»
— Alma, klimaaktivist
Christopher Laumanns mener store deler av klimabevegelsen er veldig skuffet over regjeringen.
– Mange føler at De grønne ikke forhandler hardt nok, at lederne ikke er nok knyttet til bevegelsen, sier han.
Aktivisten mener konflikten om Lutzerath og energikrisa generelt har økt og tydeliggjort en splittelse mellom klimabevegelsen og partiledelsen i De grønne.
– De frykter et opprør
På lørdag skal kansler Olof Scholz og økonomiminister fra De Grønne, Robert Habeck, åpne en ny terminal for flytende naturgass i den nordøstlige byen Lubmin, byen der den nå skrotede russiske gassrørledningen Nord Stream 2 skulle gå i land.
Aktivisten Laumanns mener regjeringen ikke har utnyttet krisas grønne omstillingsmulighet.
– Isteden holder de på fossil-agendaen og vil bygge nye terminaler for flytende naturgass og importere veldig skitten fracking-gass fra USA.
–- Det handler vel også om uro for sosiale og politiske konsekvenser av energikrisa?
– Ja, jeg forstår at også De grønne er redde for et folkelig opprør, et tilbakeslag fra høyresida. Men i dag de er mer opptatt av dette og av presset fra den tyske industrien enn av presset fra klimabevegelsen, sier Laumanns.
Nå håper han aksjonen i Lutzerath kan endre dette.
– Jeg tror ikke De grønne forventet at de ville møte så mye motstand. Jeg håper aksjonen her bidrar til at partieliten i nye forhandlinger tenker at «vi kan ikke gå med på dette, for klimabevegelsen vil skape et helvete for oss».