Essay

Et rom å leve i

For Georges Perec ble skriften et møtepunkt mellom det kollektive og det individuelle minnet.

INNOVATIV: Georges Perec var opptatt av ikke å gjenta formlene han brukte i de ulike bøkene sine. FOTO: DEUTSCH JEAN-CLAUDE, PARIS MATCH ARCHIVE/GETTY IMAGESINNOVATIV: Georges Perec var opptatt av ikke å gjenta formlene han brukte i de ulike bøkene sine. FOTO: DEUTSCH JEAN-CLAUDE, PARIS MATCH ARCHIVE/GETTY IMAGES

Det er førti år siden Georges Perec (1936-1982), en av de mest originale skikkelsene i fransk litteratur i det 20. århundre, gikk bort. Da han bare 45 år gammel døde av lungekreft, etterlot han seg et stort, originalt og formmessig eksperimentelt forfatterskap. Han har vært en inspirasjonskilde for utallige forfattere, som minnes ham i takknemlighet for alle de mulighetene han viste frem i litteraturen. Av de mest kjente for norske lesere, er kanskje årets nobelprisvinner i litteratur Annie Ernaux, som i Perec fant en vei til den kollektive fortellingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.