Tegneseriestripa er en døende kunstform i verden. Stripa hadde sin storhetstid på 1930- og 40-tallet, og gikk sakte, men sikkert ut av tiden i takt med fasttelefonen, faksen og lineær-tv. Bortsett fra i Norge. Det er nemlig nordmenn som holder tegneserien i live gjennom «kulturell spesifisitet og håndverk i verdensklasse», ifølge danske Weekendavisen. Norge har blitt tegneseriestripas siste bastion. Hvorfor?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
For Georges Perec ble skriften et møtepunkt mellom det kollektive og det individuelle minnet.
Et rom å leve i
Essay
Det er førti år siden Georges Perec (1936-1982), en av de mest originale skikkelsene i fransk litteratur i det 20. århundre, gikk bort. Da han bare 45 år gammel døde av lungekreft, etterlot han seg et stort, originalt og formmessig eksperimentelt forfatterskap. Han har vært en inspirasjonskilde for utallige forfattere, som minnes ham i takknemlighet for alle de mulighetene han viste frem i litteraturen. Av de mest kjente for norske lesere, er kanskje årets nobelprisvinner i litteratur Annie Ernaux, som i Perec fant en vei til den kollektive fortellingen.