T.S. Eliots «The Waste Land» regnes i dag som en modernistisk klassiker, men langdiktet fikk hard medfart da det kom ut i 1922. Framfor alt reagerte samtidas kritikere på sitatbruken. Poeten «låner de fleste av sine beste linjer og skaper knapt noen selv», klaget den i utgangspunktet modernisme-positive anmelderen Edgell Rickword i Times Literary Supplement.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
