Jonas Gahr Støre takker for det gamle på visjonært vis ved å rette to spark i retning Rødt i Klassekampen nyttårsaften. Dessverre svarer ikke statsministerens presisjonsnivå til det viktige embetet han innehar.
Allerede abonnent? Logg inn
I svaret på mitt innlegg i Klassekampen 3. oktober beskylder Karine Folgen meg for å ha «mangel på kunnskap». Det synes jeg er en urimelig og usaklig påstand. Jeg skriver ikke om et tema jeg har lest meg fram til, jeg skriver om noe jeg ser og opplever hver eneste dag. Selvfølgelig må de som begår alvorlig kriminalitet, få den behandlingen de trenger, men det fritar dem ikke for konsekvenser for det de har gjort. Å påstå at jeg mangler kunnskap, i stedet for å svare på argumentene mine, føles som en måte å avfeie unge stemmer på.
Vida Kærnæ-WilhelmsenEin pris for den amerikanske imperialismen og mot folka i Latin-Amerika. Det er innhaldet i «fredsprisen» i år, og så blidgjering av ein skuffa fredsprishungrig president. Å gje fredsprisen til ein kuppmakar frå den gamle, rike overklassen som styrte landet då Hugo Chávez tok makta frå dei, det er som å gje ein forseinka pris til kuppmakarane i Chile i 1973 mot den valde sosialdemokratiske presidenten Allende. (Og til den amerikanske imperialismen som stod bak kuppet.) Så skeivfordelt var økonomien i det oljerike landet då Chavez vann valet og tok makta frå den tids herskarar, at 50 prosent av folket levde under fattigdomsgrensa. Og han vann på storstila omfordeling som på få år løfta 25 prosent over fattigdomsgrensa. Då Chavez fall frå og verdsmarknaden for olja krakka, kasta den amerikanske imperialismen og dens lakeiland seg over Venezuela med dei hardaste sanksjonar på alle nødvendige varer dei var importavhengige av, inkludert viktige medisinar. Og satsa på å provosera fram samanbrot i den omfordelande økonomien. Med dagens fredsprisvinnar i spissen for den gamle USA-lojale «opposisjonen», med alle imperialismen sine verktøy til rådigheit, inkludert mislukka kuppforsøk mot det valde styret. Og sidan har dette revansjelystne pågått med støtte frå USA som siklar etter billeg olje og makt over Latin Amerika, som nok aldri vil gløyma lærdomen frå Chile i 1973.
Jarle TuftaFormålet med straffegjennomføring i Norge er å forebygge ny kriminalitet og virke rehabiliterende på de straffedømte. Etter 65 års erfaring med frivillig aktivitet i norske fengsler har ikke Røde Kors sett eksempler på at isolasjon og innlåsing oppfyller dette formålet – snarere tvert imot. Likevel sitter innsatte i norske fengsler innlåst på cellen i opptil 22 timer i døgnet. Kort tid før valget fremmet regjeringen et forslag om å lovfeste at innsatte som hovedregel skal få tilbud om minst åtte timer daglig utenfor cellen. Det er et viktig skritt i riktig retning. Men vil man unngå helseskadelig og inhumane fengselsforhold som i dag, må lovendringen raskt følges opp med en vesentlig styrking av bemanningen i fengslene i statsbudsjettet for neste år. Innsatte i fengsel er en svært sårbar gruppe. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det én av gruppene med størst humanitære behov i det norske samfunnet, og som har høy forekomst av psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet, høy selvmordsrisiko og generelt høy dødelighet.
Carola Becher Ruud og Øyvind Bosnes Engen