DebattForskning

Bærekraftig fôr er bare begynnelsen

Finn-Arne Weltzien (Professor og prorektor, NMBU)
EN DEL AV BILDET: Det er ikke bare dyrenes meny som avgjør om maten er bærekraftig, men også hva vi velger å spise, skriver forfatteren. Foto: Tom Henning BratlieEN DEL AV BILDET: Det er ikke bare dyrenes meny som avgjør om maten er bærekraftig, men også hva vi velger å spise, skriver forfatteren. Foto: Tom Henning Bratlie

Da statsråd Ola Borten Moe i høst la fram revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, karakteriserte han satsingen på bærekraftig fôr som en mulig månelanding. Målet om at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder, er innen rekkevidde. Samtidig mener vi det er mulig å sikte enda høyere: mot et mer bærekraftig matsystem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Rød kjerne­kraft? Ja, takk!

Onsdag 8. april kom rapporten fra Kjernekraftutvalget ut. Den konkluderte at selv om kjernekraft kunne vært et godt omstillingsbidrag i energisystemet, så er det altfor lite lønnsomt til at kommersiell kjernekraft kunne blitt ferdigstilt i Norge i henhold til klimamålene satt for 2050. Denne rapporten blir nå brukt som påskudd for at kjernekraft ikke er noe vits i å satse på overhodet av blant annet SV, som ønsker å satse helt på havvind. Rapporten baserer seg på noen økonomiske antakelser som ikke tar for seg det helhetlige bildet, og derfor kan vi ikke avfeie kjernekraft i Norge på bakgrunn av rapporten. Selvfølgelig lar kjernekraft i Norge seg gjøre! Men da må man tenke rødere. Debatten om kjernekraft låser seg ofte i en falsk dikotomi mellom grønn vekst og evig fossilavhengighet.

Evar Kristoffer Olaussen
Iran

Orien­ta­lismen lever i mediene

Edward Said skrev i sin banebrytende bok «Orientalisme» om Vestens syn på mennesker fra Orienten: Et eksotifisert bilde av mennesker som «annerledes», irrasjonelle og mindre kapable til selvstyre. Vestlige verdier som demokrati, frihet og menneskerettigheter kan kun «oppnås» når folket i Orienten blir, eller viser ønske om å bli, som de i Vesten. Inntil da betraktes de enten som ofre for sin egen skjebne eller for sine primitive og onde ledere. Denne tilnærmingen har med tiden fått en form som fremstår som virker mer fordøyelig: Det er ikke lenger snakk om å bringe sivilisasjon til «usiviliserte». I stedet tar vestlige «hjelpere» på seg ansvaret for å «frigjøre» orientens folk fra sine «onde» ledere. En virkelighet konstrueres rundt to ekstremt unyanserte enheter: det onde «regimet» mot det gode tilfangetatte «folket». En slik rigid todeling er blind for virkelighetens komplekse dynamikk. Folkets selvråderett i historiske milepæler blir visket bort.

Leila Aftahi
Møllergata skole

Barns beste i sentrum?

Mitt Oslo er Møllergata og gatene i området rundt. Mitt Oslo er Møllergata skole, Vega Scene, Torggata og ikke minst Akerselva. Jeg får vondt av å se hvordan politikerne igjen aktivt legger til rette for at byen min deles ytterligere i øst og vest. Jeg vil at sentrum skal få lov til å være sentrum, og at det også skal bo barn i sentrum. Byrådet har lagt ned den eneste barneskolen som er i sentrum, skolen som kan sies å være limet mellom Oslo vest og Oslo øst: Møllergata barneskole. Fra høsten opprettes det en videregående skole der. Det er ikke sant at det ikke er nok VGS-plasser.

Amar Ćanović