DebattForskning

Bærekraftig fôr er bare begynnelsen

Finn-Arne Weltzien (Professor og prorektor, NMBU)
EN DEL AV BILDET: Det er ikke bare dyrenes meny som avgjør om maten er bærekraftig, men også hva vi velger å spise, skriver forfatteren. Foto: Tom Henning BratlieEN DEL AV BILDET: Det er ikke bare dyrenes meny som avgjør om maten er bærekraftig, men også hva vi velger å spise, skriver forfatteren. Foto: Tom Henning Bratlie

Da statsråd Ola Borten Moe i høst la fram revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, karakteriserte han satsingen på bærekraftig fôr som en mulig månelanding. Målet om at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder, er innen rekkevidde. Samtidig mener vi det er mulig å sikte enda høyere: mot et mer bærekraftig matsystem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Ammar Al-Kfaf
Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Christina Thingvold og 1 andre
Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».

Helge Falkenberg