Vi kan hvis vi vil

Mottakelsen av ukrainske flyktninger viser dugnadsånd og gjestfrihet. Kan vi lære noe av dette i behandlingen av andre mennesker på flukt?

Sherry Hakimnejad (Samfunnsdebattant og gründer)2. jan. 2023

VELKOMSTDUGNAD: Kan vi møte også andre flyktninger med samme åpenhet som vi har møtt de ukrainske? spør kronikkforfatteren. Her ukrainske korister sammen med korpsmusikanter på Hadeland. Foto: Christopher OlssønVELKOMSTDUGNAD: Kan vi møte også andre flyktninger med samme åpenhet som vi har møtt de ukrainske? spør kronikkforfatteren. Her ukrainske korister sammen med korpsmusikanter på Hadeland. Foto: Christopher Olssøn

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har rundt 30.000 flyktninger kommet til Norge fra Ukraina i 2022. Samfunnet har gjort mye for at ukrainske flyktninger skal føle seg ønsket og trygge. Regjeringen, sivilsamfunnet og aktører i det private næringsliv har lagt til rette for at de som kommer, skal få en «trygg havn» og kan leve gode liv i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Vi kan hvis vi vil

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Den stille majoriteten bryr seg om klimaet, men blir oversett når ungdomspolitikere og medier kappes om å definere tidsånden.

I Sverige har vi gjort det den norske høyresida går til valg på. Utfallet er katastrofalt – det var ikke engang bra for økonomien.

Chemring Nobel har inngått store avtaler med amerikanske våpenprodusenter som eksporterer til Israel. Selskapet nekter å svare på hvor våpnene havner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Den stille majo­ri­teten bryr seg om klimaet, men blir oversett når ungdoms­po­li­ti­kere og medier kappes om å definere tidsånden.

I Sverige har vi gjort det den norske høyresida går til valg på. Utfallet er kata­strofalt – det var ikke engang bra for økonomien.

Chemring Nobel har inngått store avtaler med ameri­kanske våpen­pro­du­senter som ekspor­terer til Israel. Selskapet nekter å svare på hvor våpnene havner.

Den stille majoriteten bryr seg om klimaet, men blir oversett når ungdomspolitikere og medier kappes om å definere tidsånden.

I Sverige har vi gjort det den norske høyresida går til valg på. Utfallet er katastrofalt – det var ikke engang bra for økonomien.

Chemring Nobel har inngått store avtaler med amerikanske våpenprodusenter som eksporterer til Israel. Selskapet nekter å svare på hvor våpnene havner.