Kronikk

Vi kan hvis vi vil

Mottakelsen av ukrainske flyktninger viser dugnadsånd og gjestfrihet. Kan vi lære noe av dette i behandlingen av andre mennesker på flukt?

VELKOMSTDUGNAD: Kan vi møte også andre flyktninger med samme åpenhet som vi har møtt de ukrainske? spør kronikkforfatteren. Her ukrainske korister sammen med korpsmusikanter på Hadeland. Foto: Christopher OlssønVELKOMSTDUGNAD: Kan vi møte også andre flyktninger med samme åpenhet som vi har møtt de ukrainske? spør kronikkforfatteren. Her ukrainske korister sammen med korpsmusikanter på Hadeland. Foto: Christopher Olssøn

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har rundt 30.000 flyktninger kommet til Norge fra Ukraina i 2022. Samfunnet har gjort mye for at ukrainske flyktninger skal føle seg ønsket og trygge. Regjeringen, sivilsamfunnet og aktører i det private næringsliv har lagt til rette for at de som kommer, skal få en «trygg havn» og kan leve gode liv i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Vi har gode data på at det går bra med norsk natur. Samtidig tilsier Miljø­di­rek­to­ratets kart at det er full krise. Hvordan kan det ha seg?

Bruk av kunstig intel­ligens kan gjøre livene våre mye bedre eller mye verre. For­skjel­len er politikk.

Barna vi ble tildelt er blitt ofre for en byrå­kratisk skandale