Intervju

Indiefuzz mot systemet

Med fuzz i gitaren og snert i tekstane prøver Bo Milli å seia små ting om ein stor framtidsangst.

Frida Fliflet (tekst) og Paul Sigve Amundsen (foto), Bergen
BO MILLI: Som ifølgje seg sjølv lagar «riffbaserte låtar med banalt innhald som uttrykker ei viss engsteleg stemning». BO MILLI: Som ifølgje seg sjølv lagar «riffbaserte låtar med banalt innhald som uttrykker ei viss engsteleg stemning».

Då Klassekampen møter Emilie Østebø på Møhlenpris i Bergen, er det fire og ein halv time til ho har eksamen. Ho ser nesten provoserande avslappa ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.