Hvordan er det å forstå et verk som uttrykk for komponistens liv? Altså det å trekke inn biografisk stoff for å tyde verket ut fra hva vi vet om komponistens livsforløp? Dette er kjent som den historisk-biografisk metode , en metode som ifølge mange er akterutseilt. Det er kanskje ikke så rart. Så er det da også vanskelig å påvise sammenhengen mellom levd liv og ved hvilke kompositoriske midler som i vid forstand formidler levd liv. Enkelt sagt: Det går an å skrive trist musikk uten selv å være trist. Men vet vi at komponisten var trist da han komponerte verket, blir verket enda tristere. Så har ofte biografisk stoff en evne til å drive inn i verkene, ja, nærmest bli en del av dem.
En åpenbaring av en Pettersson-innspilling.
Barbeint i snøen
