Essay

En felles erindring

Trygve Riiser Gundersens «Haugianerne» og Dag Solstads roman om morens slekt i Telemark belyser tidlige motsetninger i det norske samfunnet.

Tom Egil Hverven
NOE TIL FELLES: Trygve Riiser Gundersen og Dag solstad. FOTO: ELINE BENJAMINSEN/CHRISTIAN BREIDLIDNOE TIL FELLES: Trygve Riiser Gundersen og Dag solstad. FOTO: ELINE BENJAMINSEN/CHRISTIAN BREIDLID

Hadde jeg kunnet skrive slik, ville jeg sagt at Dag Solstads snart ti år gamle Telemark-roman tar Trygve Riiser Gundersens historiske framstilling, «Haugianerne», ømt i favn. Kan jeg det? Visst kan jeg det. En favn består av to utstrakte armer omkring noe man vil fastholde. Hva bekreftes? Opprørets nødvendighet. Motstandens varighet. Forståelsens avgrunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.