Akkurat nå

Juleønske

Hærverk

Jeg trodde aldri jeg kom til å savne koronabobla. Det var så klart foruroligende å se hvordan stadig sprøere ytringer viste hvor usunt det er for enkelte å oppholde seg altfor lenge i eget selskap. Hvis de trodde jorda var flat før, er de i hvert fall sikre på det nå. Hvis de trodde drivhuseffekten ikke fantes, vet de at den er en konspirasjon nå. De vet sikkert også hvem som har konspirert det i hop. Hvis de trodde diskriminering eksisterte før pandemien, har de nå blitt sikre på at den underliggende årsaken til hvite mannsbastioner (og hvor kjipt det ofte er å være kvinne eller minoritet i et sånt miljø) virkelig har med diskriminering å gjøre. Det kan ikke forklares ved at absolutt alle kvinner og minoriteter kommer til kort av personlige årsaker i akkurat dette spesielle miljøet. Den siste konspiratøren der er meg. Det er min konspirasjon, har jeg skjønt, for nå har bobla poppet. Jeg må ut i verden og snakke med folk som ikke er innforstått med mitt verdensbilde. Ja, jeg har vært på enda et julebord. Og ja, jeg gikk tidlig hjem nå igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Alle skal med

Før Arbeiderpartiet, var mor – hvert fall i min verden, og hun var klar i sin sak: Alle skal med. Vi var i Spania, fotballaget mitt og jeg, med mor som lagleder, hennes håndplukket følgesvenn og medforelder og mine to yngre brødre på slep. Dana-cup fikk vi ikke dra på. Nei, danskene drakk for mye, for tidlig. Men sommer, sol og cervezas i España? No problema. Vi skulle spille fotball, men det kom i andre rekke. I ett år hadde vi hatt ukentlige dugnader for å spare penger til turen. Ingen skulle betale mer enn andre, og alle skulle med, alltid og uansett hva – bortsett fra overbeskyttende foreldre.

Ulvemor

Hinsides

Iblant gripes jeg av denne sterke trangen til å skrive ned hva jeg har sett, hørt og tenkt. Notatappen er derfor et mylder av hva som plutselig falt meg inn i øyeblikket: grip det før det er hinsides! Vi tenker visstnok flere tusen tanker hver dag. De fleste tanker forsvinner – heldigvis: Det er mye kokkeliko i topplokket på oss alle. Det gjelder å gi slipp på de verste tankene. Noe holdt vi likevel fast ved fordi vi tenkte tanken var så viktig. Her kommer det skjellsettende utvalg fra notatbokhistorikken (samtlige tanker har jeg ikke oppsøkt siden): Mest går det i «tomat, brød, egg», en gjenganger på handlelista jeg ikke engang behøver å minne meg selv på. 10.

Kråka

Tyvholmen

I min gate bodde alskens underfundige mennesker i oppveksten. Det var voksne og barn, nye og gamle landsmenn, skeive og streite. Det var Grete med to gneldrende hunder og katte-Kari ved siden av. Det var Tommyen som solgte hasj, og Piddien som kjøpte det. Det var staute-Stig og jatte-Jarle, ikke han som elsket Yngve, men både sveisen og stemmen var lik. Det var Hans i rullestol, studenter som hadde samleie uten gardinene trukket for og en litauisk familie som i realiteten kom fra Polen. Min bror bygget trehytte, naboen hoppet på trampoline og jeg spilte dibb-dabb med grine-Trine, som hadde både hund, katt, fisker og en stefar hun kjeftet på. Her bodde en tidligere NM-mester i kappgang, og gata huset også et studentkollektiv som stjal «Utsikten» til gamlefar litt lenger oppi høgget (de som vet, de vet). Det var kattene Slim, Shady og Lurifax Max, rødlistede pinnsvin og en sjelden gang tumlere i det fjerne.

Ulvemor