En svipptur til Tigerstaden i slutten av november gjorde at jeg i større grad kunne forstå uttrykket ‘Black Week’. Bortsett fra alt det kunstige lyset var det bekmørkt og sørpe trist.
Juleønske
Jeg trodde aldri jeg kom til å savne koronabobla. Det var så klart foruroligende å se hvordan stadig sprøere ytringer viste hvor usunt det er for enkelte å oppholde seg altfor lenge i eget selskap. Hvis de trodde jorda var flat før, er de i hvert fall sikre på det nå. Hvis de trodde drivhuseffekten ikke fantes, vet de at den er en konspirasjon nå. De vet sikkert også hvem som har konspirert det i hop. Hvis de trodde diskriminering eksisterte før pandemien, har de nå blitt sikre på at den underliggende årsaken til hvite mannsbastioner (og hvor kjipt det ofte er å være kvinne eller minoritet i et sånt miljø) virkelig har med diskriminering å gjøre. Det kan ikke forklares ved at absolutt alle kvinner og minoriteter kommer til kort av personlige årsaker i akkurat dette spesielle miljøet. Den siste konspiratøren der er meg. Det er min konspirasjon, har jeg skjønt, for nå har bobla poppet. Jeg må ut i verden og snakke med folk som ikke er innforstått med mitt verdensbilde. Ja, jeg har vært på enda et julebord. Og ja, jeg gikk tidlig hjem nå igjen.