Norge bør styrke statsstipendordningen, ikke legge den ned.

Hva kan vi miste hvis vi faser ut statssti­pen­dene?

KronikkDagne Groven Myhren, Helgard Mahrdt, Arild Stubhaug, Jan Erik Vold, Thorvald Steen, Knut Ødegård, Wera Saether, Wenche Blomberg, Peter Normann Waage, Ørnulf Hodne, Nina Karin Monsen, Mette Tronvoll, Else-Britt Nilsen, Anne Helgesen, Anne Karoline Frogner, Else Rønnevig, Hans Kr. Bukholm, Geir Uthaug, Morten Jostad, Knut Buen, Olav Albert Christophersen, Bodil Irene G. Norjordet, Torunn Ystaas, Annemor Sundbø, Bjørn Stendahl
VANDRINGSSTAVEN: Det bør også bli en regel at statsstipendiatstillinger videreføres, ikke trekkes inn, når en mottaker faller fra eller pensjoneres, skriver innsenderne. Her sangeren Elias Akselsen (75) som ble utnevnt til statsstipendiat i 2010, under en konsert på kunstmuseet Blaker Meieri tidligere i høst. Foto: Gitte Johannessen, NTB

Det er grunn til bekymring for Statsstipendiatordningen. Signalene om gradvis utfasing av ordningen blir stadig mer åpenbare. I løpet av få år har tallet på statsstipendiater sunket fra 48 i 2009 til 12 i dag; fordi antallet nye tildelinger er redusert over tid, fordi nye tildelinger er uteblitt siden høsten 2019, og fordi det er vedtatt at stipendiet skal opphøre når mottakeren fyller 67 år. Det ligger inne søknader for hele 18 verdige kandidater.

Kronikk