Anmeldelse

«Beethoven»

Komponister som Cherubini og Méhul blir nærmest likeverdige Beethoven.

CHERUBINI & MÉHUL: Samtidige med Beethoven, men langt mindre kjent enn den gode Luwig van. Foto: Wikimedia CommonsCHERUBINI & MÉHUL: Samtidige med Beethoven, men langt mindre kjent enn den gode Luwig van. Foto: Wikimedia Commons

Beeethoven

Symphonies nos. 4 & 8

Album

Méhul: Symphony no. 1, Cherubini: Lodoïska Ouverture

Akademie für Alte Musik Berlin, Berharnd Forck

Harmonia Mundi

Det er lett å glemme at Beethoven ikke var «Beethoven» i sin levetid. Hans samtid visste ikke at han var den største giganten av alle store giganter, en som skulle prege musikkhistorien som få andre. Dessuten hadde selv Beethoven forbilder, som Luigi Cherubini – en italiener som ble fransk statsborger og i store deler av livet var virksom i Paris, der han grunnla Pariskonservatoriet. Beethovens forbilder, og hans fascinasjon for revolusjonsmusikken på slutten av 1700-tallet, er kjent i musikkhistorielitteraturen, men speiles i liten grad i konsertprogrammer og på innspillinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.