I mai 1983 begynte Bjørn Ransve å lage 17 tegninger hver natt. Slik holdt han på i seks uker. Etter at Karin Blehr, hans psykisk syke kunstkritiker-kone, hadde sovnet, satte han på musikk, et kulturuttrykk som betyr mye for ham (han beundrer Beethoven, men hørte også Jimi Hendrix live i London i 1967), og tegnet til neste morgen.
Flere stemmer og mindre skryt ville ha kledd boka om Bjørn Ransves rike og dramatiske kunstnerliv.