Anmeldelse

En fri cowboy

Flere stemmer og mindre skryt ville ha kledd boka om Bjørn Ransves rike og dramatiske kunstnerliv.

Kåre Bulie
SAGNOMSUST: Bjørn Ransve i Bergen i 1985. FOTO: ROLF M. AAGAARD/AFTENPOSTEN/NTBSAGNOMSUST: Bjørn Ransve i Bergen i 1985. FOTO: ROLF M. AAGAARD/AFTENPOSTEN/NTB

Alf van der Hagen

Det endelige bildet. En samtale med Bjørn Ransve

Journalistikk

Forlaget Press, 432 sider

I mai 1983 begynte Bjørn Ransve å lage 17 tegninger hver natt. Slik holdt han på i seks uker. Etter at Karin Blehr, hans psykisk syke kunstkritiker-kone, hadde sovnet, satte han på musikk, et kultur­uttrykk som betyr mye for ham (han beundrer Beethoven, men hørte også Jimi Hendrix live i London i 1967), og tegnet til neste morgen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.