Akkurat nå

Gummihøne

Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer genialt, med en mer smertelig skjærende lyd, enn ei gummihøne, men da jeg fikk ei til bursdagen min av ei venninne, skjønte jeg med en gang at ei sånn, akkurat ei sånn, har jeg ønsket meg hele livet. Den er stygg, den er i overmåte intenst gul, den lager en lyd som på ingen måte lyder som ei høne, (eller noe annet, for den saks skyld), og den er uten tvil nesten totalt ubrukelig! Det vil si; den kan få folk til å le. Det er det eneste den kan brukes til, og på det området er bruken av den kun begrenset av folks fantasi og evne til å begå morskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Syvende far

De som kjenner meg godt, vil vite at jeg har en forkjærlighet for keramikk. Så da jeg nylig var i silkeveibyen Samarkand og leste at det bodde en kjent keramikerfamilie i historiske Urgut, en liten kjøretur unna, var det bare å ta taxien fatt. Oppdraget viste seg å være vanskeligere enn forutsett. Ettersom familien Ablakulov drev virksomheten hjemmefra, fantes det angivelig ingen Google Maps-adresse å navigere etter. Men fortvil ikke, fortalte storebror meg – det er bare å «spørre lokalbefolkningen i Urgut, alle vet hvem denne familien er, de vil vise vei». Derfor spurte vi første og beste taxisjåfør om å kjøre oss til «Ablakulov-familien», «de som driver med keramikk». Sjåføren så ut som et stort spørsmålstegn. Etter fem minutter med Google Translate-forsøk på å forklare hvem pottemakeren var, måtte vi til slutt hoppe ut av bilen til ingen lykke.

Gravøl

Det har vært valg i Bosnia-Hercegovina, og jeg var der. Ikke at det var så stort ståhei i Sarajevo. Hadde jeg ikke vist at det var valg, kunne jeg kommet i fare for å tro at handlegatene alltid var utstyrt med store plakater av morske politikere. Fredagen i forveien hadde Edin Džeko spilt sin siste landslagskamp. Da tok folket til gatene. Men valget forløp uten videre oppmerksomhet, som en helt vanlig kaffeslabberasete søndag: Kun 42 prosent av befolkningen stemte.

Detektiv

En kriminell handling er begått. Liket er varmt, kniven står i ryggen på offeret, det er ingen tvil om ugjerningen. De som inntil nylig var uskyldige gjester i et middagsselskap på den britiske herregården, veksler forskrekkede blikk. Var det en av oss som gjorde det? Derfra rulles fortiden opp på jakt etter den skyldige, og lyssky motiver avdekkes. Vi lever oss inn i etterforskeren, vi blir en utenforstående detektiv som gransker menneskenaturen. De mistenkte kalles inn på teppet i biblioteket og stilles snedige spørsmål. Vi kjenner sjelden på hvordan dette må være for den uskyldig anklagede.