Her for fem uker siden satt jeg i mattetimen og stirret på den tomme pulten min, det skulle nok vært en matematikkbok der, men den hadde jeg alt gjort ferdig for semestret. Jepp, det vi skulle bruke et helt år på, hadde jeg gjort ferdig på to måneder. Nå regner jeg med at du som leser alt har gjort deg opp et lite gunstig bilde av meg – men slapp av, det er ikke vanskelighetsgraden til pensumet jeg har i siktet. Det som forbløffer meg er at i denne mattetimen blir læreren tvunget, av høyere instanser, til å spørre elevene om de ønsker mer variasjon. I matte? Matte er på godt og vondt veldig enkelt; lær deg løsningsmetoder for tallproblemer og forsøk å bruke dem til å løse nevnte tallproblem. Hvis det er variasjon du er ute etter, er matte ikke for deg.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Gummihøne
Akkurat nå
Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer genialt, med en mer smertelig skjærende lyd, enn ei gummihøne, men da jeg fikk ei til bursdagen min av ei venninne, skjønte jeg med en gang at ei sånn, akkurat ei sånn, har jeg ønsket meg hele livet. Den er stygg, den er i overmåte intenst gul, den lager en lyd som på ingen måte lyder som ei høne, (eller noe annet, for den saks skyld), og den er uten tvil nesten totalt ubrukelig! Det vil si; den kan få folk til å le. Det er det eneste den kan brukes til, og på det området er bruken av den kun begrenset av folks fantasi og evne til å begå morskap.