Leder

Vanlige folk

Mari Skurdal

I et essay i Morgenbladet skriver tidligere toppolitiker for Arbeiderpartiet Marianne Marthinsen om overgangen fra politikken til en ny stilling i Finans Norge. Marthinsens tekst handler om hvilken identitet og bakgrunn som tillegges verdi i Ap. Ifølge Marthinsen er det mest verdifullt å være industriarbeider. Hun skriver at hun selv vektla den delen fra sin familiebakgrunn og til og med begynte å dunke folk kameratslig på skulderen, selv om det ikke falt henne naturlig. «Jeg imiterte kroppsspråket til menn (ikke kvinner) med arbeidsnever», skriver hun. Marthinsen mener endatil at endringene i oljeskatten under pandemien kom til fordi «betraktninger fremført uten vestlandsdialekt ble utmanøvrert av malmtunge stemmer fra industrien». Hun peker også på noen dilemmaer for et sosialdemokratisk parti i framtida: Det vil bli færre industriarbeidere, og utdanningsrevolusjonen har gjort det mulig for mange boligfeltunger, som henne, å ta mastergrad. I dag syns hun det er enklere å jobbe i Finans Norge, fordi hun ikke trenger «å legge til en påtatt tilhørighet til fabrikkgulvet som ikke er min».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Pål Hellesnes

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Pål Hellesnes

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Endre Ugelstad Aas