Leder

Vanlige folk

I et essay i Morgenbladet skriver tidligere toppolitiker for Arbeiderpartiet Marianne Marthinsen om overgangen fra politikken til en ny stilling i Finans Norge. Marthinsens tekst handler om hvilken identitet og bakgrunn som tillegges verdi i Ap. Ifølge Marthinsen er det mest verdifullt å være industriarbeider. Hun skriver at hun selv vektla den delen fra sin familiebakgrunn og til og med begynte å dunke folk kameratslig på skulderen, selv om det ikke falt henne naturlig. «Jeg imiterte kroppsspråket til menn (ikke kvinner) med arbeidsnever», skriver hun. Marthinsen mener endatil at endringene i oljeskatten under pandemien kom til fordi «betraktninger fremført uten vestlandsdialekt ble utmanøvrert av malmtunge stemmer fra industrien». Hun peker også på noen dilemmaer for et sosialdemokratisk parti i framtida: Det vil bli færre industriarbeidere, og utdanningsrevolusjonen har gjort det mulig for mange boligfeltunger, som henne, å ta mastergrad. I dag syns hun det er enklere å jobbe i Finans Norge, fordi hun ikke trenger «å legge til en påtatt tilhørighet til fabrikkgulvet som ikke er min».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.