DebattGjengvold

Utenforskapet

Foreldrene er redde og frustrerte, er overskriften i gårsdagens avis, der en somalisk dame forteller at de kriminelle ungdommene er sviktet av et system og har havnet i et sosialt og økonomisk utenforskap. Systemet kunne sikkert gjøre mer, men kanskje de burde gå i seg selv også. Involverer de seg nok i for eksempel idrett, fritidsaktiviteter og så videre? Det etterlyses mer tilstedeværelse av natteravn, foreldreravn, nabolagskontakter og så videre. Viktige tiltak, men hvor er det somaliske miljøet? Siden det er de som nå for tiden opplever problemet sterkest på kroppen, burde de bidra sterkt til en slik tilstedeværelse. Det vil både kunne gi ungene en tryggere oppvekst og bidra til at mange voksne kommer ut av utenforskapet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.