DebattBokbransje

Prisen for å selje ei bok

Solveig Bendixen (Forfattar)

Å selje bøker gjennom Norli kan fort verte ein dyr hobby. Eg gav ut ei barnebok på eige forlag i år etter å ha gitt ut fire andre på eit ordinært forlag før. Denne gongen ville eg prøve å gi ut sjølv. Sidan boka blei kjøpt inn av kulturrådet, har eg eigentleg ingenting å klage på. (Hurra for kulturfondet og biblioteka!) Eg fekk meg derimot ei stor overrasking då eg skulle ut og selje dei 300 andre bøkene eg hadde fått trykt opp. Eg kontakta Norli for å høyre om dei ville ta inn boka mi i butikkane sine. Det ville dei, men først måtte eg fylle ut eit skjema. Her stod det at dei gjerne ville ha 40 prosent rabatt på bøkene og at eg skulle betale frakt. Då sette eg meg ned med ein kalkulator og rekna. Sidan eg hadde bestemt meg for at boka skulle koste 200 kroner i utsal, og Norli skal ha 40 prosent rabatt, ville eg få 120 kroner for ei bok. Av dette skal eg betale frakt. Frakt for ei bok er 46 kroner. Kontrakten seier nemleg at butikkane skal kunne bestille ei bok om gongen, så dette kan bli dyrt. Eg trekkjer 46 kroner frå 120 i reknestykket mitt, og sit att med 74 kroner per bok. Ja, ja, det er no litt, men – det er eit men her. Eg har då betalt trykkeriet om lag 100 kroner per bok, og det må eg trekke frå først. 74 minus 100 er minus 26. Eg er altså nede på minus 26 kroner for å selje ei bok gjennom Norli. Men reknestykket mitt er ikkje ferdig med dette, for i tillegg må eg sjølvsagt trekke frå dei 20.000 kronene eg har brukt til redaktør, språkvask, korrektur og omslag. Delt på 300 bøker går eg nye 66 kroner i minus per bok. Altså har eg utgifter på 166 kroner for ei bok eg sel til Norli for 74 kroner, så totalt går eg 92 kroner i minus per bok. Og då har eg sjølvsagt ikkje rekna ei krone for arbeidet eg har hatt med å skrive boka. Det har gått med ein del arbeidstimar til dette dei siste åra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oljefondet

Etikkrådet stanset ikke våpensalg

Jeg er enig med Cecilie Hellestveit i Klassekampen fredag 14. august i at å sette Etikkrådets arbeid på pause var et stort steg i feil retning. Men hun sier videre at «Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde», og at «Hvis man er opptatt av at Oljefondet ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, folkemord eller barneprostitusjon, er det dramatisk å ikke ha en uttrekksmekanisme.» Jeg er enig i at det trengs en uttrekksmekanisme, men ellers er dette en forherligelse som snur virkeligheten på hodet. Norges Bank har i fondets historie ekskludert totalt tre våpenselskaper med henvisning til §4c. Et kinesisk og et indisk selskap som har solgt til Myanmar, og et kinesisk som har solgt til Russland. Ingen selskaper er ekskludert for våpensalg til Israel under det pågående folkemordet i Gaza. §4c, Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, sier at salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, kan være grunnlag for utelukkelse. Dette har vært en sovende paragraf. Etikkrådet har altså, med tre unntak, ikke funnet grunnlag for å anvende denne paragrafen.

Kjell Stephansen
Teknologi

Upresist, Myrseth

Takk til næringsminister Cecilie Myrseth for at hun går i dialog med kritiske perspektiver på den USA-leda AI-alliansen Pax Silica og Norges tilslutning. Innlegget i Klassekampen 5. august gjentar på en fortreffelig måte de vanlige talepunktene om hvorfor alliansen er til det beste for oss alle, og mye av dette kan sikkert være gyldige argumenter, men dessverre glemmer statsråden å svare på de spørsmålene til Norges regjering som faktisk ble stilt i den kommentarartikkelen hun mener å svare på. Jeg gjentar dem her, og håper at noen i regjeringa kan avklare Norges syn. 1) USA beskriver Pax Silica som en allianse for land som deler «våre verdier», samtidig som USA truer Nato-staters suverenitet og ledes av en autokrat som ikke anerkjenner lovlige valgutfall. Er det utenriksministeres oppfatning at Norge deler «verdier» med regimene i Pax Silica-stater som USA, Kasakhstan, Emiratene og Israel? 2) Hvis USA krever at Norges myndigheter eller andre virksomheter ikke bruker tek-løsninger fra land amerikanske selskaper står i konkurranse med, kommer Norge til å føye seg? Hva spørsmål 2) angår, er det vel kjent at Pax Silica-erklæringen ikke inneholder noe slikt krav og at en slik ordlyd ville være politisk umulig å signere på. Her slår Myrseths innlegg inn åpne dører.

Magnus Marsdal
Sykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert. Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt. Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere.

Astrid Hauge Rambøl