DebattBokbransje

Prisen for å selje ei bok

Å selje bøker gjennom Norli kan fort verte ein dyr hobby. Eg gav ut ei barnebok på eige forlag i år etter å ha gitt ut fire andre på eit ordinært forlag før. Denne gongen ville eg prøve å gi ut sjølv. Sidan boka blei kjøpt inn av kulturrådet, har eg eigentleg ingenting å klage på. (Hurra for kulturfondet og biblioteka!) Eg fekk meg derimot ei stor overrasking då eg skulle ut og selje dei 300 andre bøkene eg hadde fått trykt opp. Eg kontakta Norli for å høyre om dei ville ta inn boka mi i butikkane sine. Det ville dei, men først måtte eg fylle ut eit skjema. Her stod det at dei gjerne ville ha 40 prosent rabatt på bøkene og at eg skulle betale frakt. Då sette eg meg ned med ein kalkulator og rekna. Sidan eg hadde bestemt meg for at boka skulle koste 200 kroner i utsal, og Norli skal ha 40 prosent rabatt, ville eg få 120 kroner for ei bok. Av dette skal eg betale frakt. Frakt for ei bok er 46 kroner. Kontrakten seier nemleg at butikkane skal kunne bestille ei bok om gongen, så dette kan bli dyrt. Eg trekkjer 46 kroner frå 120 i reknestykket mitt, og sit att med 74 kroner per bok. Ja, ja, det er no litt, men – det er eit men her. Eg har då betalt trykkeriet om lag 100 kroner per bok, og det må eg trekke frå først. 74 minus 100 er minus 26. Eg er altså nede på minus 26 kroner for å selje ei bok gjennom Norli. Men reknestykket mitt er ikkje ferdig med dette, for i tillegg må eg sjølvsagt trekke frå dei 20.000 kronene eg har brukt til redaktør, språkvask, korrektur og omslag. Delt på 300 bøker går eg nye 66 kroner i minus per bok. Altså har eg utgifter på 166 kroner for ei bok eg sel til Norli for 74 kroner, så totalt går eg 92 kroner i minus per bok. Og då har eg sjølvsagt ikkje rekna ei krone for arbeidet eg har hatt med å skrive boka. Det har gått med ein del arbeidstimar til dette dei siste åra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Kan jeg reise til Bordeaux?

En reise til Bordeaux med avreise i neste uke ble bestilt for flere måneder siden. Er det riktig av oss å gjennomføre reisen? Forsikringsselskapet skriver på sin nettside at «velger du å avbryte reisen din uten at lokale myndigheter har beordret evakuering, vil ikke reiseforsikringen dekke reiseavbrudd». Det rapporteres fra Bordeaux at luften i de smale gatene i gamlebyen ikke er optimal i disse dager. Vi har selvfølgelig brukt munnbind før. Hundretusener er evakuert fra sine hjem i området og det rapporteres om stort press på hotellene. Lokale myndigheter oppfordrer turister til å holde seg unna. Er det moralsk riktig av oss å reise til Bordeaux slik situasjonen er? Hvordan vil de lokale se på at vi kommer og opptar et hotellrom i en uke som om situasjonen var normal? Jeg synes det hadde vært naturlig om norske myndigheter snart kom med et klart reiseråd om at nordmenn ikke bør gjennomføre unødvendige reiser til de brannrammede områdene i Frankrike slik situasjonen er nå. For det er neppe slik at problemene for lokalsamfunnene i Gironde inkludert Bordeaux er over i det øyeblikket brannene dør ut. Hotellsenger vil det være knapphet på i flere uker framover.

Idrett

Refleksjon om toppidrett

Over de siste 70 år har det vært en ekstrem utvikling innen toppidrett. Jeg tenker ikke på prestasjoner, men på sirkuset rundt. I «min» idrett, skøyter, ble nok de gamle helter som Hjallis og Knut Kupper’n dyrket i media, men de tjente og levde bare som vanlige folk. Knut fikk nok billige materialer da han bygde seg eget hus. Hjallis fikk drahjelp til å starte sportsbutikk, men gikk konkurs. Jeg skrev i sin tid på 70-tallet idrettsromanen «Trylleringen» med kritikk av kommersialisering. Det var å tisse i havet.

Jordbruksoppgjøret

Nye behov, nye løsninger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er meget kritisk til bunnfradraget som trekkes fra alle som søker produksjonstilskudd, og som Håvard Teigen skriver om i Klassekampen 25. juli. Bunnfradraget er urettferdig fordi det får størst virkning for de minste matprodusentene. I NBS sitt primærkrav som vi publiserer etter jordbruksforhandlingene hvert år, skriver vi følgende: «Fra summen beregnet av produksjonstilskuddet trekkes et bunnfradrag på 6000 kroner. Det trekkes ikke bunnfradrag fra avløsertilskudd eller fra distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.» Bunnfradraget har større prosentmessig betydning jo lavere tilskuddssum du mottar. På den måten rammer bunnfradraget små gårdsbruk i større grad enn større bruk.