Teater

I åndenes makt

«Eadnemáddu» er en begivenhet.

SORGTUNGT: «Eadnemáddu» spilles med humor og overskudd, men det hviler et tungt alvor over forestillingen. Sara Margarethe Oskal spiller en mor som har mistet sin datter. FOTO: DAG JENSSENSORGTUNGT: «Eadnemáddu» spilles med humor og overskudd, men det hviler et tungt alvor over forestillingen. Sara Margarethe Oskal spiller en mor som har mistet sin datter. FOTO: DAG JENSSEN

Eadnemáddu

Av Siri Broch Johansen

Det Norske Teatret

Regi: Pia Maria Roll

Komponist: Ánndaris Rimpi

Med: Kirsti Stubø, Niklas Gundersen, Joachim Rafaelsen, Sara Margrethe Oskal og Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell

En mor har mistet en datter og en mann har utført forferdelige handlinger. Men problemstillingene «Eadnemáddu» reiser, er større enn dette. Forestillingens bakteppe er 1600-tallets hekseprosesser i Finnmark, koloniseringen av samiske områder, forholdet mellom mennesker og natur, og fraflyttingen fra distriktene. I Siri Broch Johansens dypt poetiske tekst henger alt sammen med alt. Den sirkulære tidslinja brytes i det konkrete her og nå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Skal ein sjå vekk?

«Sønnen» er ei litt sprikande framsyning som på modig vis stiller eit høgst relevant spørsmål ved et tronskifte.

Teater

I skuffar og skap

Ei fin dramatisering blir skjemma av eit mislukka regival.

Dans

Subkul­turen

«Subkulturen» ble laget for å vises utendørs. Når Dansens Hus flytter forestillinga inn under tak, blir den nesten for pen.