Teater

I skuffar og skap

Ei fin dramatisering blir skjemma av eit mislukka regival.

RYDDE: Mange minne i eit gamalt hus. FOTO: VEGARD MOE NILSENRYDDE: Mange minne i eit gamalt hus. FOTO: VEGARD MOE NILSEN

Teater

«Vi er ­brødrene Eikemo» Det Vest­norske Teatret, hovudscena Av: Marit Eikemo Dramatisert av: Thomas Bye Regi: Jeff Pedersen Med: ­Christine Hope, Idun Losnegård og Irene Waage.

For to år sia skreiv Marit Eikemo romanen «Vi er brødrene Eikemo», som var eit bittersøtt skråblikk på det store huset i Berjaflotvegen 9 i Odda der ho sjølv vaks opp. Eit hus som bestefaren hennar bygde rett etter krigen, stutt tid før han døydde og kona sat att med fem søner og inga inntekt. Eldstesonen Per, Marit Eikemos far, blei brått vaksen då han berre 14 år gamal måtte ta seg arbeid på Zinken for å forsørgje familien. Nå er han 86 år, han bur åleine i huset, og tida er i ferd med å renne ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Skal ein sjå vekk?

«Sønnen» er ei litt sprikande framsyning som på modig vis stiller eit høgst relevant spørsmål ved et tronskifte.

Dans

Subkul­turen

«Subkulturen» ble laget for å vises utendørs. Når Dansens Hus flytter forestillinga inn under tak, blir den nesten for pen.

Teater

Vildanden

Jan Bosses lesning av Henrik Ibsens «Vildanden» er så klar at det nesten bikker over, men Hedvigs skjebne er fremdeles uutholdelig.