En öppen stad, ej en befästad, bygger vi gemensamt. Dess ljus slår upp mot rymdens ensamhet». Slik avsluttes Ragnar Thoursies berømte langdikt «Sundbybergsprologen». Ordet prolog er treffende. Da diktet ble skrevet, i 1951, var boligmangelen fortsatt betydelig, og den sosialdemokratiske drømmen om et annet samfunn hadde vide horisonter. Millionprogrammet var fremdeles på idéstadiet. Alle kunne med se hvordan de fleste fikk det bedre.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
