En öppen stad, ej en befästad, bygger vi gemensamt. Dess ljus slår upp mot rymdens ensamhet». Slik avsluttes Ragnar Thoursies berømte langdikt «Sundbybergsprologen». Ordet prolog er treffende. Da diktet ble skrevet, i 1951, var boligmangelen fortsatt betydelig, og den sosialdemokratiske drømmen om et annet samfunn hadde vide horisonter. Millionprogrammet var fremdeles på idéstadiet. Alle kunne med se hvordan de fleste fikk det bedre.