Som mange vet, startet revolusjonen vi nå ser i Iran i Jina Aminis hjemby (Saqeez) og har spredt seg som ild i tørt gress til resten av Kurdistan og Iran. For kurdiske kvinner handler ikke feminismen kun om påtvunget hijab eller kvinners rettigheter. Det handler også om å frigjøre Kurdistan. Regime etter regime har utført brutalitet mot kurdere og deres motstandskamp. Kvinner blir utsatt for vold og voldtekt, kvinner mister sine barn, kvinner har fått sitt språk forbudt, også lenge før det nåværende iranske regimet. I det siste har det kommet kritikk mot «hvit» feminisme i Norge, som har likheter med den iranske feminismen i Iran og i vesten.
Skal ikke feminisme være ubetinget?
