Denne uka lanserer tankesmia Manifest rapporten «Et eksperiment med folkehelsa», som drøfter konsekvensene av å øke pensjonsalderen i Norge, slik pensjonsutvalget ledet av Kristin Skogen Lund har foreslått.
Den korte oppsummeringa er at det vil føre til flere uføretrygdede, ifølge rapporten.
– Én tredel går av som uføre i arbeidslivet i dag. Spørsmålet er hvor mye man tenker at den uførestatistikken skal økes med. Med såpass høy uføreandel allerede, og få som jobber ut over 67, viser det at ideen om at alle kan stå lenger i jobb, er veldig forenkla, sier utreder Emil Øversveen.
Rammer sosialt skeivt
Forslaget fra pensjonsutvalget er at nedre aldersgrense for pensjon, som i dag er 62 år, skal økes i takt med økning i gjennomsnittlig forventa levealder.
I såfall vil nedre aldersgrense for pensjon for en person født i 1975 være 63,3 år. For dem født i 1995 vil den være 65,4 år.
Da Skogen Lund la fram utvalgets rapport, sa hun at en konsekvens dersom ikke alle orker å stå så lenge, vil være at de ender som uføre. Det er det mange som gjør i dag også. Mange av de som ender på uføretrygd, gjør det sent i yrkeskarrieren, men det er ikke jevnt fordelt yrkesmessig.
I rapporten viser Øversveen til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at lederyrker og akademiske yrker er underrepresentert blant nye uføre, mens servicearbeidere, håndverkere og pleie- og omsorgsarbeidere er overrepresenterte. Også for forventet levealder er det store forskjeller mellom samfunnsklasser.
De siste årene avgjør
Pensjonsreformen ble framstilt som at alle år i yrkeslivet skulle telle likt. Tanken var at dess flere år man jobbet, dess bedre pensjon fikk man. I Manifest-rapporten viser Øversveen til at alle år ikke teller likt: De siste årene, mot slutten av karrieren, teller mer. Grunnen er at pensjonen regnes ut fra hvor lenge det er mellom når du går av med pensjon, og gjennomsnittlig forventet levealder.
Typiske arbeideryrker har kortere utdanningsløp, og de starter dermed i jobb tidligere. En servitør som starter i jobb som 22-åring og går av ved 62 har jobbet like mange år som en akademiker som starter i jobb ved 27 og går av ved 67, men sistnevnte vil få mye høyere pensjon, selv om de skulle ha tjent nøyaktig samme lønn, fordi systemet belønner å stå i jobb seint i livet.
I realiteten belønner systemet de med lederjobber eller akademiske yrker tredobbelt: De tjener bedre, de jobber seinere i livet, og de har høyere forventet levealder. Til sammen betyr det at de får ut millioner av kroner mer av pensjonssystemet enn arbeidere som tjener dårligere, går av når de er yngre, og lever kortere.
Jobber lenger
At nordmenn skal stå i jobb lenger, har til dels skjedd.
– Det er interessant å se på hvor avgangsalderen har økt: Det er blant grupper med lavest gjennomsnittlig forventet levealder. En undersøkelse fra Fafo viser at mange av de som fortsetter lenger i arbeidslivet, gjør det av økonomiske grunner. De har ikke lov eller råd til å pensjonere seg tidlig, sier Øversveen.
Hva det betyr for folkehelsa, er et åpent spørsmål.
– Om det blir en konsekvens der folk med dårlig helse, slitsomme jobber og lav lønn, utsetter pensjonsalder, er det naturlig at det vil medføre verre helse og dårligere alderdom, sier Øversveen.
– Kan ikke seinere avgang være fordi arbeidslivet er i endring og folk orker å jobbe lenger?
– Det er nærliggende å se på sosiale ulikheter i levelader. De er stabile. Det er ikke opplagt at arbeidslivet blir mer vennlig for eldre arbeidstakere i årene framover, snarere tvert om, det går mot høyere tempo.
Ønsker radikal endring
I dag starter LO Stats årvisse kartellkonferanse på Gol, der fagforbund fra offentlig sektor møtes. Blant de viktigste forbundene i LO Stat er Norsk tjenestemannslag (NTL), som nettopp hadde landsmøte. Der vedtok de en svært radikal pensjonspolitikk.
Forbundet går mot å heve pensjonsaldersgrensene, og vil gå gjennom og endre pensjonsordningene. Etter forslag fra Aleksander Høiland fra NTL ved NTNU ønsker forbundet nå også å fjerne det viktigste sparetiltaket i pensjonsreformen – levealdersjusteringa. Det er den som gjør at pensjonene går ned i takt med økning i forventet levealder.
– Levealdersjustering er ikke sosialt rettferdig for de med tunge fysiske yrker, særlig de som starter tidlig i yrkeslivet, sier Høiland til Klassekampen.
Han jobber selv som maler i eiendomsavdelinga ved NTNU.
– Er det deg selv du snakker om?
– Mange av mine medlemmer er håndverkere, reinholdere, vaktmestre, folk med fysisk tunge yrker.
Han tror ikke levealdersjusteringen forsvinner raskt. Det første målet er derfor å hindre økningen i pensjonsaldersgrensene.
– Det er en utvikling som blir feil for vår del. Og man må i størst mulig grad jobbe for å verne særaldersgrensene, sier han.